elevsiden.no 2003: Sven Oscar Lindbäck
Læreren og foreldrene bør derfor diskutere med eleven hvilke bakgrunnskunnskaper det er viktig å ha i forhold til arbeide med en aktuell oppgave. Dette kan også diskuteres med andre elever. Videre bør eleven aktivt forsøke å få mening ut av oppgavebeskrivelser og lesing av tekster. Det er dessuten viktig at eleven kan finne teknikker for å overvåke, regulere og evaluere egne tilnærminger til læring og problemløsing (såkalt metakognisjon).
For å få skrivetrening, og for å strukturere egen læring, kan det være aktuelt å gi eleven kunnskaper om hvordan en kan skrive en oppsummering av det han/hun har lært i en periode. Han/hun bør også få innsikt i hvordan en organiserer opplysninger på forskjellige måter for å optimalisere læringen. Dette kan skje for eksempel gjennom instruksjon i nivåtenkning (fra helhet til del), selektiv understrekning, tokolonnenotater og begrepskartlegging.
Skolens lærere bør være sitt ansvar bevisst i forhold til det å både være veileder, forklarer og modell for læring. Han/hun bør legge vekt på å få elevene interessert i lesing, samtidig fokusere mer på selve forståelsesprosessen enn produktet av læringen. Skolens lærere må vise hvordan en kan gå fram når man skal lære noe nytt; vise, fortelle, modellere og forklare. Det er særdeles viktig at skolens lærere forklarer, og viser, hvorfor ulike læringsprinsipper benyttes i ulike deler av en læreprosess. Etter hvert som eleven lærer, overfører spesialpedagogen gradvis ansvaret for læringen fra seg selv til eleven (såkalt "Scaffolding" eller "stillasebygging").
Litteratur:
Santa, C.M & Engen, L. Prosjekt CRISS. Lære å lære. Stiftelsen Dysleksiforskning 1996.
