Elevsiden

Klasseromsklima

Stemningen i klasserommet er avgjørende for elevenes motivasjon. Læreren har en meget sentral rolle i forhold til klassemiljøet. Noen lærere er overbeviste om at elevene i utgangspunktet er late, passive eller uskikkelige og derfor må kontrolleres. Andre, som vektlegger selvbestemmelse er mer tilbøyelige til å ta sjansen på å gi elevene vesentlig innflytelse i forhold til hva som skal foregå på skolen, slik at elevene får lyst til og interesse for å lære.

elevsiden.no 2003: Odd Ivar Strandkleiv

Klasseromsklima har å gjøre med hvilken stemning og hvilket læringsmiljø det er i klasserommet. Samspillet mellom elevene kan være preget av varme og vennskaplighet, konkurranse og splid. Framfor alt viser forskning at læreren har stor innflytelse på miljøet i klassen. Hva slags pedagogikk og hvilke holdninger læreren forfekter er av avgjørende betydning for klasseromsklimaet. Solid fagkunnskap hos læreren er ikke tilstrekkelig for å motivere elevene til læring.

Autonomistøttende læringsmiljø
Autonomistøttende lærere støtter elevenes behov for selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet.
Lærere som gir elevene mulighet til å være aktive, gir tilbakemeldinger som fokuserer på aktiviteten (detaljert informasjon om hva de har fått til og hva de kan gjøre for å gjøre det bedre), fremmer indre motivasjon. Autonomistøttende lærere gir elevene valg mellom ulike typer aktiviteter og løsninger, demper press og hjelper elevene til å løse sosiale floker, uten å kontrollere eller dømme. Dette betyr at elevene føler seg som igangsettere av handling og engasjerer seg i skolearbeidet ut fra interesse og engasjement.

Strandkleiv (1999) fant at lærere som støttet elevenes behov for selvbestemmelse hadde klasser som var mer indre motiverte enn klassene til de kontrollorienterte lærerne, som var mer ytre motiverte. Studien omfattet klasseforstandere og 6. - 9. klasser. Indre motivasjon fremmer kreativitet, utforskertrang og dypere faglig engasjement hos elevene (Deci og Ryan 1985).

Kontrollorientert læringsmiljø
Kontrollorienterte lærere gir elevene liten mulighet for selvbestemmelse. Elevene blir satt til å gjøre ting slik læreren har bestemt. Slike lærere har som grunnholdning at en ikke kan stole på elevene, en må passe på at de gjør det de skal. På denne måten blir elevene fort brikker, som ikke har vesentlig innflytelse over skolehverdagen. Fraværet av valg og innflytelse over hva som foregår i klasserommet gjør at elevene ikke føler seg som årsak til sine handlinger. Dette presset til å gjøre som læreren sier og forventer gjør elevene ytre motiverte.

I tradisjonelle ytrestyrte klasser blir det hvilke pressmidler læreren har til rådighet, foreldrenes forventninger og selvpålagt press som blir drivkraften bak elevaktivitetene. Kontroll kan blant annet utøves gjennom prøver, karakterer, ros, tidsfrister, belønning og straff. Slike og tilsvarende virkemidler gjør at oppmerksomhet trekkes bort fra selve aktiviteten. Det sentrale blir å tilfredsstille læreren, foreldrene, seg selv, å få gode karakterer, å overholde tidsfrister eller å gjøre det bedre enn de andre i klassen. Når skolen står overfor "disiplinproblemer" blir det viktig å trappe opp kontrollen. Kontrollorienteringen bygger på en grunnleggende mistillit til elevene, de blir ikke sett og tatt på alvor.


Litteratur:
Deci, E. L. og Ryan, R. M. (1985). Intrinsic motivation and self-determination in human behavior. New York: Plenum Press.
Strandkleiv, O. I. (1999). Subjektivt velvære, indre motivasjon, målorientering, kompetanseoppfatning og klasseromsklima. En empirisk undersøkelse. Hovedoppgave ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.


Elevsiden DA © 2003-2017 e-post Tlf: 92610698
Org.nr: 985 502 625 Postadresse:Hans Holts vei 18 B, 2006 Løvenstad
Ansvarlige redaktører: Odd Ivar Strandkleiv og Sven Oscar Lindbäck.
Webløsning fra WebSys