Elevsiden

Depresjon hos barn og unge

Alle vet hva det vil si å være trist og lei seg, også barn i skolealder. Tristhet er naturlig både som følelse og reaksjon, men ikke synonymt med depresjon. Hva er depresjon? Hvordan kan skolen tilpasse opplæringen for deprimerte elever?
elevsiden.no 2003: Odd Ivar Strandkleiv

En har lenge trodd at barn ikke kan bli deprimerte. Noen har ment at depresjon hos barn har hatt en annen og maskert form gjennom symptomer som kriminalitet eller fobier. Det er ikke uproblematisk å bruke de samme kriteriene for depresjon hos barn og voksne. Barn er ikke på samme måte som voksne i stand til å beskrive hva de føler. Små barn kan forveksle følelser, slik som tristhet og sinne (Harrington 1994). Psykiske lidelser opptrer ofte sammen. Depresjon og angst har overlappende kvaliteter og kan ha en del av de samme symptomene. Forekomsten av depresjon ser ut til å være lik for jenter og gutter i barndommen. For ungdom øker antallet deprimerte, og jenter i denne alderen er oftere deprimerte enn gutter.

Hva er depresjon?
Depresjoner kan være mer eller mindre alvorlige. Det settes krav til varighet, alvorlighetsgrad, og tilstedeværelse av symptomer (ICD-10). Sentrale kjennetegn kan være: Det som før var moro er det ikke lenger. Tidligere interessante aktiviteter oppleves som uinteressante. Deprimerte har ofte søvnproblemer (sover for mye eller for lite), endret matlyst (økt eller minsket), vekttap, ubesluttsomhet, vansker med konsentrasjon, selvmordstanker, slapphet og tiltaksløshet, kroppslig eller psykisk uro, tap av selvtillit og selvfølelse. Ved tyngre depresjoner er mange av symptomene tilstede og noen ganger inntrer også psykotiske symptomer.

Hvordan kan skolen tilpasse opplæringen for deprimerte elever?
Forut for og underveis i de tilpasninger som gjøres må skolen i samarbeid med eleven og foreldrene forsøke å kartlegge utbyttet av opplæringen. En tommelfingerregel kan være at eleven er med på de aktivitetene han er i stand til. Tiltaksløshet er en del av depresjonen, alt man får gjort i en slik tilstand er en prestasjon! For å komme i gang kan man bruke planbok, hvor elev og lærer planlegger gjøremål for neste dag (Berge og Repål 2002). Det kan være alt fra å komme seg på skolen om morgenen til å delta i gruppearbeid eller gjøre oppgaver. Ikke sett for høye mål, det kan være nødvendig å nedjustere de faglige målsetningene for en periode. Det viktigste er at eleven kommer i gang. Ved skoledagens slutt skriver eleven ned hva han har maktet å gjøre, og hva han planlegger å gjøre neste dag. Fysisk aktivitet gir økt selvfølelse, bedre søvn og færre tunge tanker. Mosjon trenger ikke være tradisjonell gymnastikk, det kan være tilstrekkelig å gå eller sykle en liten tur. Eleven kan ha godt av daglig trening.

Den unge kan ha lett for å komme inn i negative tankebaner der han forteller seg selv at det ikke nytter, og at han ikke duger. Læreren kan hjelpe eleven til å tenke bærekraftig gjennom konstruktive tilbakemeldinger og samtaler. Tanketrening kan dreie seg om at læreren ber eleven beskrive hvordan han tenker og hva han kjenner på kroppen når han kjenner seg nedstemt. Læreren kan hjelpe eleven til å komme på offensiven i forhold til de svarte tankene gjennom å foreslå andre måter å tenke på. Eleven kan dyktiggjøres til å se seg selv utenfra og slik bli kritisk i forhold til negative tanker (Berge og Repål 2002). Bevisstgjøring rundt egen tankevirksomhet og bruk av teknikker for å mestre de vonde tankene kan føre til at eleven kommer seg ut av depresjonen.

Skolen må selvsagt vise forståelse for elevens vanskelige situasjon, men samtidig vise til muligheter og lyspunkter i tilværelsen. Ofte kan det være til dels alvorlige underliggende årsaker til elevens depresjon. Voksne som eleven har tillit til må stille seg tilgjengelig for å snakke om disse tingene. Husk at problemene kan være skoleskapte. År med faglig og sosial tilkortkomming får alvorlige følger for selvfølelsen. A-motivasjon eller lært hjelpeløshet har lett for å ende i depresjon. Et tett samarbeid mellom skole og hjem, samtaler med eleven og en generell støttende holdning synes særlig viktig i depressive perioder.

Skole, foreldre og jevnaldrende må være særlig på vakt og melde fra dersom eleven går i selvmordstanker. Ved tung depresjon er det viktig å søke hjelp i det offentlige hjelpeapparatet, for eksempel Barne- og ungdompsykiatrien (Bup). Henvisning kan skje via lege. Dersom utbyttet av den ordinære opplæringen, til tross for de tilpasninger som er gjort, ikke synes forsvarlig må skolen foreta pedagogisk kartlegging og vurdere henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), for en vurdering av behov for spesialundervisning.

Litteratur:
Berge, T. og Repål, A (2002). Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon. Aschehoug.
Craig, K. D. og Dobson, K. S (red). Anxiety and Depression in Adults and Children. SAGE publications.
Harrington, R (1994). Affective Disorders. I Rutter, M., Taylor, E., og Hersov, L (red.). Child and Adolescent Psychhiatry. Modern Approaches. Third Edition. Blackwell Science.
ICD-10. Classification of Mental and Behavioural Disorders. Diagnostic criteria for research. Verdens Helseorganisasjon. Geneve.


Elevsiden DA © 2003-2017 e-post Tlf: 92610698
Org.nr: 985 502 625 Postadresse:Hans Holts vei 18 B, 2006 Løvenstad
Ansvarlige redaktører: Odd Ivar Strandkleiv og Sven Oscar Lindbäck.
Webløsning fra WebSys