Hva er atferdsforstyrrelser?
Atferdsforstyrrelse er trolig en av de største diagnosegruppene. Ifølge ICD-10 dreier atferdsforstyrrelse seg om gjentakende og vedvarende atferdstrekk hvor en krenker andre eller bryter normer og regler i samfunnet. Denne atferden må vare i minst 6 måneder. Atferdforstyrrelsene er delt inn i ulike typer og det settes krav til hvor mange symptomer som må være til stede. Symptomene kan for eksempel være: Uvanlig hyppige og kraftige raserianfall, ofte i krangel med jevnaldrende, gjør ofte ting som uroer andre, skylder ofte på andre for egne feil og problematferd, ofte sint eller irritert, lyver eller bryter løfter for å oppnå fordeler eller slippe unna forpliktelser, setter ofte i gang slåssing, har brukt våpen, utviser fysisk råskap mot mennesker og dyr, ødelegger andres ting, setter fyr på ting med hensikt å forårsake skade, stjeler, har rømt hjemmefra minst to ganger, seksuelle overgrep, hyppig mobbing av andre.
Prognose
Framtidsutsiktene for barn med alvorlige atferdforstyrrelser vil være avhengig av forhold ved barnet og miljøet. Barn som viser atferdsforstyrrelser før femårsalderen har dårligere utsikter enn de som først viser atferdsforstyrrelser i 10-15-årsalderen. Barn med antisosiale foreldre har en dårlig prognose. Alkohol og narkotikamisbruk gir også dystre framtidsutsikter. MST (multisystemisk terapi), i regi av barnevernet er et lovende behandlingsopplegg som har blitt tatt i bruk i Norge. Her settes hjelpen inn på mange områder samtidig, slik som familien, skolen, fritiden, vennekretsen og den unge direkte. MST-terapeutene kommer inn i systemet rundt barnet for en begrenset periode for å bryte onde sirkler og etablere positive handlingsmønstre.
Hva kan skolen gjøre for elever med atferdsforstyrrelser?
Dessverre kommer mange skoler til kort i forhold til denne elevgruppen. Elever med atferdforstyrrelser havner ofte på spesialskoler. Alternative tilbud i form av en mer praktisk skolehverdag har vist seg å fenge elever med atferdforstyrrelser. Slike tilbud har også blitt etablert i ordinær skole. Elevene får ofte redusert teori kombinert med aktiviteter de er interesserte i. Dette gjør det enklere for mange å fullføre grunnskolen.
Læreren er uhyre viktig for klimaet i klassen. Dette gjelder ikke minst for klasser med en eller flere særlig utfordrende elever. Trygge faste rammer med elever som oppmuntres til å være aktive i forhold til egen læring synes avgjørende. Læreren må like eleven, ha et konstruktivt samarbeid med foresatte, ta utgangspunkt i elevens interesser og psykologiske behov, støtte elevens sosiale og faglige læringsforsøk. Tilpasset opplæring er nødvendig for elever med atferdsforstyrrelser. Gjennom mestringsopplevelser i selvbestemte læringsaktiviteter kan en styrke elevens kompetanseoppfatning og motivasjon. Mange elever med atferdsforstyrrelser har tilleggsvansker i form av lærevansker, dette understreker behovet for tilpasset opplæring.
Ved alvorlig problematferd har skolebaserte tiltak vist seg lovende. Det er ikke gunstig å samle mange vanskeligstilte elever på ett sted. Et tilrettelagt skole- og fritidstilbud i elevens nærmiljø ofte være det beste. Elever som viser tegn på atferdsforstyrrelse kan ha behov for hjelp av det offentlige hjelpeapparatet, for eksempel Barne- og ungdomspsykiatrien (Bup). Henvisning kan skje via lege.
Elever med atferdsforstyrrelse blir ofte tapere i skolehverdagen. Sosiale, faglige og personlige utfordringer blir uoverkommelige. Det er viktig at skolen bidrar positivt til elevenes kompetanseoppfatning, slik at de kommer ut av denne lærte hjelpeløsheten. Lærere kan be om kollegaveiledning og observasjon av egen praksis for å komme videre i arbeidet med eleven. Det er viktig at lærerne har tro på at eleven vil lykkes i å forbedre sin atferd. For mange elever med atferdforstyrrelse vil samspillet med lærere og medelever preges av negative kommentarer og sanksjoner. Det er viktig å komme ut av slike negative samspillsmønstre. Læreren, som er den voksne, ansvarlige og profesjonelle må ta initiativet til dette.
Barnehage og skole kan yte en viktig forebyggende innsats i forhold til alvorlig problematferd. Atferdsforstyrrede elever har ofte manglende kunnskap om, tilgang til og kontroll over egne følelser. Dette gjør at de relativt ofte mister kontrollen, på grunn av forhold som av omgivelsene oppfattes som bagatellmessige. Skolen kan hjelpe elevene til å sette ord på hva de føler. For lesedyktige elever kan det være viktig å øke selvinnsikten gjennom litteratur som er av oppbyggelig karakter. Yngre elever kan påvirkes gjennom at læreren leser, forklarer og diskuterer tekst som kan bidra til økt selvinnsikt.
Barn med atferdsforstyrrelse har ofte inntatt en særdeles uheldig rolle som bråkmaker og versting allerede i barnehage og tidlige skoleår. Det er viktig at barnehagen eller skolen i samarbeid med foreldrene og eventuelt andre instanser gjør sitt ytterste for å hjelpe barnet ut at dette destruktive rollemønsteret.
Litteratur:
Grøholt, B, Sommerschild, H. og Garløv (2001). Lærebok i barnepsykiatri. 3. utgave. Universitetsforlaget
ICD-10. Classification of Mental and Behavioural Disorders. Diagnostic criteria for research. Verdens Helseorganisasjon. Geneve.
