elevsiden.no 2003/revidert 2005: Odd Ivar Strandkleiv
Rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring
Noen elever kan ikke snakke norsk eller lese og skrive når de kommer til Norge. Selv flerspråklige elever som er født i Norge kan ha svært begrensede norskferdigheter når de begynner på skolen. Det offentlige har et ansvar for at elevene blir ivaretatt på skolen. Opplæringsloven § 2-8, ”Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar”:
Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.
Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.
Rettighetene må ses i sammenheng med at forskning på flerspråklighet tyder på at gode ferdigheter på morsmålet er av avgjørende betydning for språktilegnelse og læring. Det er viktig å merke seg at elevenes rettigheter gjelder inntil de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen. Hva som er tilstrekkelig er vanskelig å si, men det er klart at elever fra språklige minoriteter kan trenge flere år på å tilegne seg de nødvendige norskferdighetene.
Praktisk gjennomføring
Det kan by på praktiske problemer å tilby språkopplæring for elever fra alle verdens land, men skolene må samarbeide om å få til et godt tilbud. Tilgangen på tospråklige lærere er begrenset selv i de største kommunene. Noen elever har dessuten et morsmål som det ikke er mange i Norge som behersker. Tilbudet til minoritetsspråklige elever må ses i sammenheng med tilpasset opplæring, som er et grunnleggende prinsipp for skolen.
Foresatte kan søke om at barna får tospråklig opplæring
Tospråklig opplæring er en individuell rettighet, som kan iverksettes etter enkeltvedtak. Det gis mulighet til å anke vedtak i forhold til tospråklig opplæring, klageinstans er Statens utdanningskontor. Det er meningen at vurderingen av om behovet faktisk foreligger skal gjøres av den enkelte skole.
Litteratur:
Opplæringslova § 2-8: Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar URL: http://lovdata.no/all/tl-19980717-061-002.html#2-8 (lest 19.11.05).
