Elevsiden

Nå kan du endre timeplanen!

Kunnskapsløftet innebærer en satsing på grunnleggende ferdigheter og mer målrettede fagplaner. Det er også lagt opp til en større fleksibilitet i opplæringstilbudet til elevene for å muliggjøre tilpasset opplæring. Visste du at elevene og foreldrene har anledning til å omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag?
elevsiden.no 2007: Odd Ivar Strandkleiv

I dag vet de færreste elever og foreldre at de kan omdisponere inntil 25 % av timene i fagene. Tanken er også fremmed for de fleste skolefolk. Især for de som skal legge timeplanene.

Større fleksibilitet: Kunnskapsløftet (L06) legger opp til fleksibilitet og valgfrihet både med hensyn til metode og med hensyn til når elevene skal jobbe med de ulike kompetansemålene for fagene. Det viktigste er ikke hvordan eller når elevene lærer, men at måloppnåelsen ved utgangen av 2., 4., 7., 10. årstrinn. I videregående skole er det satt kompetansemål for hvert årstrinn. Også de gamle bestemmelsene om klassen som organisatorisk enhet er løst opp. I ungdomsskolen har elevene mulighet til å prøve seg på fag og emner fra videregående skole. Mange skoler prøver seg med aldersblanding og noen praktiserer fleksibel skolestart. Hensikten med denne fleksibiliteten er å muliggjøre tilpasset opplæring for elever med ulike evner og forutsetninger.

”25 prosenten” er beskrevet slik (Kunnskapsdepartementet 2006:9):

Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for den enkelte elev. Slik omdisponering av timer forutsetter at målene i læreplanene for fag ikke blir fraveket, og krever samtykke fra den enkelte elev/lærling/foresatte. Kriteriene og prosedyrene for spesialundervisning må følges dersom det er meningen å gjøre avvik fra målene i læreplanen.

Både i grunnskolen og i videregående opplæring må omdisponeringen innenfor 25 prosentrammen ta utgangspunkt i den enkelte elev og bygge på individuelt samtykke. Dette betyr at skoleeier ikke kan disponere disse timene for alle skoler, alle elever eller hele grupper.

Det er en forutsetning for omdisponeringen at det er enighet om at hensikten er bedre måloppnåelse for eleven. Omdisponering er ikke en rettighet og forutsetter en administrativ beslutning, ikke et enkeltvedtak. Omdisponering avtales skriftlig, vanligvis ikke lenger enn for ett skoleår av gangen og med utgangspunktet i timetallet i fagene på hvert årstrinn.

I særlige tilfeller kan en i grunnskolen, på grunnlag av lokalt fastsatt fordeling av timer på årstrinn, omdisponere innenfor de nivåene det er fastsatt kompetansemål for (etter 2., 4., 7. og 10 årstrinn) for den enkelte elev.

Omdisponering av timer kan bare skje til fag med nasjonal læreplan (herunder læreplaner i Læreplaner for Kunnskapsløftet – Samisk). På ungdomstrinnet kan omdisponering også skje til programfag til valg med lokalt fastlagt læreplan i henhold til nasjonale retningslinjer.

Mange stusset over ”25 prosenten” da den ble foreslått av Kvalitetsutvalget. Hvordan kan det være praktisk mulig med en så fleksibel timeplan? Vil det ikke fort kunne oppstå et utall av kombinasjoner av timefordelinger i fagene for de enkelte elevene innenfor samme basisgruppe og årstrinn. Det synes klart at ”25 prosenten” vil by på store administrative utfordringer for skolen dersom oppslutningen skulle vise seg å bli betydelig. En avgjørelse om å omdisponere inntil 25 prosent av timetallet i det enkelte fag vil måtte bygge på stor grad av skjønn. Hvordan kan en vite at en omdisponering samlet sett vil gi en bedre måloppnåelse i fagene for den enkelte elev? For elever som må gjøre avvik fra målene i læreplanen, vil det være naturlig med en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, før en beslutter å omdisponere timer.

Hvem vil benytte seg av muligheten til å omdisponere 25 prosent av timene som er avsatt til det enkelte fag? En omdisponering kan være aktuelt for elever som ønsker å satse ekstra på fag de er interesserte i og som samtidig har god måloppnåelse i det faget som avgir timer. I noen tilfeller kan en tenke seg at elever i videregående skole ønsker å redde karakteren i fag som de anser som viktige for videre skolegang. En tredje variant kan være elever som ønske å slippe en uketime eller to med visse fag og lærere. En kan også tenke seg at noen skoler vil ta initiativ til at elever som sliter med utbyttet av opplæringen i visse fag skal benytte muligheten til å få mer opplæring i de gjeldende fagene, for slik å unngå spesialundervisning. Dette kan i så fall være en billig løsning for elever som under andre omstendigheter ville være i behov av spesialundervisning. Hvilken utbredelse ”25 prosenten” får og hvordan den skal organiseres i praksis, gjenstår det fortsatt å se. Det er trolig nødvendig med en utdypning av retningslinjene.

Litteratur:

Kunnskapsdepartementet (2006). Rundskriv F-12/2006 B. Innføring av Kunnskapsløftet. Om fag- og timefordeling i grunnopplæringen, tilbudsstrukturen m.m. URL: http://www.odin.no/filarkiv/284304/F-12-2006_Kunnskapsl..pdf 

Utdannings- og forskningsdepartementet (2006). Kunnskapsløftet. Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. URL: http://odin.dep.no/filarkiv/254450/laereplaner06.pdf

Publisert 04.01.2007


Elevsiden DA © 2003-2017 e-post Tlf: 92610698
Org.nr: 985 502 625 Postadresse:Hans Holts vei 18 B, 2006 Løvenstad
Ansvarlige redaktører: Odd Ivar Strandkleiv og Sven Oscar Lindbäck.
Webløsning fra WebSys