Elevsiden

Fritak fra vurdering med karakter

I den harde konkurransen om videre utdanning og yrke har noen elever i grunnskole og videregående opplæring rett til fritak fra vurdering med karakter. Hvilke elever kan be om fritak fra vurdering med karakter? Hva er fordelene og ulempene med slike fritak?

elevsiden.no, mars 2014: Odd Ivar Strandkleiv

Fritak fra vurdering med karakter - kortversjon (for deg med dårlig tid):

Fritak fra vurdering med karakter kan bare gis til (a) grunnskoleelever med individuell opplæringsplan i faget (§ 3-20), (b) minoritetsspråklige elever i grunnskolen som begynner opplæringen i Norge siste halvdel av et opplæringsår, (c) elever i grunnskolen som har et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 2-8 i et innføringstilbud. (d) Elever i videregående opplæring som har et enkeltvedtak etter opplæringsloven § 3-12 i et innføringstilbud kan få fritak fra halvårsvurdering med karakter, men ikke fritak fra standpunktvurdering med karakter (§ 3-21). (e) Fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål kan gis til elever som har rett til særskilt språkopplæring i ungdomsskolen og i videregående opplæring, (f) elever i grunnskole og videregående opplæring som har spesialundervisning i norsk som omfatter skriftlig sidemål, (g) samt elever i grunnskole og videregående opplæring med skade, sykdom eller dysfunksjon diagnostisert av en sakkyndig, som har problemer med å klare begge målformene. (h) Videre har elever rett til fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål dersom de ikke har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole, (i) og dersom de fylte vilkårene for fritak fra opplæring eller vurdering i skriftlig sidemål i grunnskolen, men på grunn av en dokumentert saksbehandlingsfeil likevel ikke fikk fritak (§ 3-22). (j) Elever som har en tilrettelagt opplæring i kroppsøving som ikke kan vurderes med karakter har rett til fritak fra vurdering med karakter i faget (§ 3-23). I tillegg skal elever som er fritatt fra vurdering med karakter i fag som blir avsluttet med eksamen ikke delta i eksamen i faget (§ 3-24).

Det finnes ingen andre fritak fra vurdering med karakter enn de som finnes i §§ 3-20-3-24 i forskrift til opplæringsloven. Det er for eksempel ikke anledning til å gi fritak for vurdering med karakter i orden og oppførsel. Det spesielle med disse karakterene er at elevenes forutsetninger skal tas i betraktning. En elev kan derfor få karakteren god i oppførsel, selv om han ikke skulle hatt det etter en objektiv målestokk.

Du finner en pdf-versjon som vedlegg til denne artikkelen (nederst)

Bestemmelsene om fritak fra vurdering med karakter har vært under «angrep» fra Utdanningsdirektoratet. Direktoratet foreslo i brevet Poengberegning ved inntak til videregående opplæring trinn 1 på bakgrunn av vitnemål fra grunnskolen , utsendt i mars 2012, at fritak fra vurdering med karakter skulle telle som 0 i poengberegningen ved inntak til videregående opplæring. Fritak ville i så fall trekke ned gjennomsnittskarakteren ved inntaket. Forslaget skulle være i tråd med prinsippene for vurdering i Kunnskapsløftet, hvor karakterene blir gitt på grunnlag av den kompetansen elevene faktisk kan demonstrere. Å gi elever som av ulike grunner ikke kan demonstrere sin kompetanse, eller vise sin kunnskap en konkurransefordel, måtte en unngå, for å skape en «lik» vurderingspraksis for alle elever.

Daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen satte ettertrykkelig foten ned for forslaget i en egen pressemelding . Dermed beholdt utsatte elevgrupper sin mulighet til fritak fra vurdering med karakter.

Vær oppmerksom på at fritak fra vurdering med karakter ikke betyr fritak fra opplæring i faget, deler av faget eller fritak fra vurdering uten karakter. Det finnes andre bestemmelser som kan gi fritak fra opplæring i fag eller fritak fra opplæring generelt. Fritak fra opplæringsplikten i grunnskolen er regulert etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd. Se også bestemmelser i forskrift til opplæringsloven kapittel 1, §§ 1-9, 1-11, 1-12, 1-13 og 1-16.

Reglene om fritak fra vurdering med karakter står i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. I forskriften blir det understreket at formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis. I tillegg til å uttrykke kompetansen til eleven underveis skal vurderingen uttrykke kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget gjennom en såkalt sluttvurdering. Fra og med 8. klasse skal vurderingen skje både med og uten karakter.

På denne måten forsøker norsk skole å forene vurdering for læring (formativ vurdering) med vurdering av læring (summativ vurdering). Mange forskere vil hevde at dette ikke er mulig. Den summative vurderingen vil fort overskygge den formative hevder blant andre Black og Wiliam (1998). Dette er lett å se når elevene i en prestasjonsorientert klasse mottar tilbakemeldinger på sine innleveringer, prøver og presentasjoner. Læreren kan ha sagt og skrevet mye om hva elevene har fått til og hva de kan gjøre for å utvikle seg videre i læringsprosessen, men disse tilbakemeldingene får som regel liten oppmerksomhet i forhold til karakteren som er satt for arbeidet. Elevene er mest opptatt av hvilken karakter de har fått og hvilken karakter andre elever har fått. Det samme kan være tilfelle for foreldrene som også ofte er mest opptatt av karakterene. Noen foreldre går så langt som å betale penger til sine barn for

oppnådde toppkarakterer. I slike tilfeller er det vanskelig eller umulig å praktisere vurdering for læring.

Legg merke til at PP-tjenesten er ikke sakkyndig i selve spørsmålet om fritak fra vurdering med karakter, men tjenesten er ofte inne i forhold til å skaffe nødvendig dokumentasjon for å muliggjøre fritaket, slik som sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1. Det er nok at foreldrene eller eleven ber om fritak fra vurdering med karakter når vilkårene er oppfylt. PP-tjenesten må ikke ha kommet med noen anbefaling i dette spørsmålet.

Fritaksbestemmelsene med kommentarer

§ 3-20. Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuell opplæringsplan.

Når ein elev i grunnskolen får opplæring etter individuell opplæringsplan, avgjer foreldra om eleven skal ha vurdering med eller utan karakter. I fag der det både gis skriftlege og munnlege karakter, kan foreldra også velje om eleven skal ha berre skriftleg eller munnleg karakter i faget. Dei som vel karakter i norsk skriftleg, kan velje karakter i den eine eller begge målformene. Valretten gjeld berre i fag som er omfatta av enkeltvedtaket om spesialundervisning. Skoleeigaren skal sørgje for at eleven og foreldra i grunnskolen får nødvendig rettleiing om kva val av vurdering utan og med karakter inneber for eleven. Elevar i vidaregåande opplæring kan ikkje få fritak frå vurdering med karakter sjølv om dei har individuell opplæringsplan i eit fag.

Kommentar til § 3-20: Muligheten til fritak fra vurdering med karakter for elever med individuell opplæringsplan gjelder bare for grunnskolen står det i § 3-20. Merk: Elever i videregående opplæring med individuell opplæringsplan i sidemål kan likevel få fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål (se § 3-22 under). Det er også mulig å få fritak fra vurdering med karakter i videregående opplæring (og grunnskolen) i kroppsøving for elever som får såkalt «tilrettelagt opplæring» i faget (se § 3-23 under). I grunnskolen kan fritak fra vurdering med karakter gis i alle fag hvor eleven har individuell opplæringsplan, men i rundskriv Udir-1-2010:38 blir det understreket at det ikke er nok med individuell opplæringsplan for å få fritak fra vurdering med karakter:

Dersom det ikke fremgår av enkeltvedtaket at eleven skal ha spesialundervisning i faget, kan det ikkje gis fritak fra vurdering med karakter i dette. Det understrekes også at det ikke er tilstrekkelig at det fremgår av IOP’en. Det er ikke IOP’en, men enkeltvedtaket som gir adgang til å frita eleven fra vurdering med karakter.

Hvorfor er det, med unntak for sidemål, ikke anledning til å gi fritak fra vurdering med karakter i videregående opplæring for elever med individuell opplæringsplan? Rundskriv Udir-1-2010:39:

At det ikke gis fritak fra vurdering med karakter i fag på grunnlag av enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående opplæring, skyldes at elever i videregående opplæring bruker vitnemålet ved opptak til høyere utdanning, og at fritak fra vurdering med i ett eller flere fag dermed ville være en konkurransefordel. Vitnemålet for videregående opplæring må uttrykke elevens faktiske kompetanse og har også et samfunnsmessig formål.

Hva som er det «samfunnsmessige formålet» blir ikke utdypet i rundskrivet, men det er nærliggende å tro at det ligger en form for kvalitetssikring fra det offentlige i at elever med tilstrekkelig kompetanse kommer inn på ulike typer høyere utdanning, og at de er kvalifisert til påfølgende yrkesutøvelse.

§ 3-21. Fritak frå vurdering med karakter for minoritetsspråklege elevar som nyleg har kome til Noreg

Minoritetsspråklege elevar i grunnskolen som begynner opplæringa i Noreg i siste halvdel av eit opplæringsår, er fritekne frå vurdering med karakterar i fag dette opplæringsåret, dersom foreldra ber om det. Dette gjeld både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering.

Elevar i grunnskolen som har eit enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter opplæringslova § 2-8, der det er fastsett at eleven skal få heile eller delar av opplæringa i eit innføringstilbod, kan fritakast frå vurdering med karakter i heile perioden han eller ho er i innføringstilbodet. Eleven kan fritakast frå både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering.

Elevar i vidaregåande opplæring som har eit enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter opplæringslova § 3-12, der det er fastsett at eleven skal få heile eller delar av opplæringa i eit innføringstilbod, kan fritakast frå vurdering med karakter i halvårsvurderinga i heile perioden han eller ho er i innføringstilbodet. Eleven kan ikkje fritakast frå krava til standpunktvurdering.

Skoleeigaren skal syte for at eleven og foreldra får nødvendig rettleiing om kva valet av vurdering utan og med karakter inneber for eleven.

Kommentar til § 3-21: Muligheten til fritak gjelder for alle fag for de minoritetsspråklige elevene som påbegynner opplæringen i Norge siste halvdel av opplæringsåret på 8., 9. eller 10. trinn. Foreldrene må be om fritaket som omfatter både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering. Skolen/skoleeier må forsikre seg om at eleven og foreldrene har forstått hva valg av vurdering uten og med karakter innebærer for eleven. Ofte vil det være nødvendig med tolk og en grundig innføring i de ulike alternativene. Eleven skal uansett ha vurdering uten karakter.

I videregående opplæring er det en snevrere adgang til fritak fra vurdering med karakter for minoritetsspråklige enn i ungdomsskolen. Dette henger sammen med at det er andre krav til vitnemål i videregående opplæring. Det er ikke anledning til å frita minoritetsspråklige elever i videregående opplæring fra vurdering med karakter i forbindelse med standpunktvurdering, bare fra vurdering med karakter i halvårsvurderingen (et unntak er mulighet til fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål etter forskrift til opplæringsloven § 3-22 (se neste avsnitt).

§ 3-22. Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål

Elevar som har hatt rett til særskild språkopplæring på 8., 9. eller 10. årstrinn i grunnskolen eller på Vg1, Vg2 eller Vg3 i vidaregåande opplæring, kan få fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål.

Når ein elev i grunnskolen og vidaregåande opplæring får opplæring etter individuell opplæringsplan, avgjer foreldra eller eleven om eleven skal ha vurdering med karakter i skriftleg sidemål. Valretten gjeld berre dersom enkeltvedtaket om spesialundervisning omfattar skriftleg sidemål.

Elevar i heile grunnopplæringa og privatistar i vidaregåande opplæring har også rett til fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål dersom dei:

a) på grunn av sjukdom, skade eller dysfunksjon som er diagnostisert av ein sakkunnig, har problem med å greie begge målforma

b) ikkje har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole

c) fylte vilkåra for fritak frå opplæring eller vurdering i skriftleg sidemål i grunnskolen, men på grunn av dokumentert saksbehandlingsfeil likevel ikkje fekk fritak.

Skoleeigaren skal stryke standpunktkarakter eller eksamenskarakter i skriftleg sidemål dersom en elev eller privatist som har fått innvilga fritak frå vurdering med karakter etter denne føresegna, likevel har fått vurdering i skriftleg sidemål.

Kommentar til § 3-22: Muligheten for fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål er til stede for flere grupper elever i grunnskole og videregående opplæring. Elever som har hatt særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 2-8 i grunnskolen eller særskilt språkopplæring etter § 3-12 i videregående opplæring, kan få fritak fra vurdering med karakter. Det samme gjelder elever som har spesialundervisning i norsk, vel og merke dersom spesialundervisningen omfatter skriftlig sidemål. Det er derfor viktig at enkeltvedtaket om spesialundervisning klargjør at eleven skal ha spesialundervisning i skriftlig sidemål.

Muligheten til fritak fra vurdering i skriftlig sidemål gjelder også for elever som er diagnostiserte av sakkyndige i tilfeller hvor det framgår at elevene har problemer med å klare begge målformene som følge av sjukdom, skade eller dysfunksjon. Eksempel på dette kan være elever som har store lese- og skrivevansker, klart definerte språkvansker eller som av medisinske årsaker ikke har kapasitet til å klare begge målformene. Her vil det være avgjørende at den sakkyndige viser til at eleven har begrenset kapasitet. Kan bestemmelsen eksempelvis også omfatte elever som har ME eller andre tilstander som gjør at en må skåne elevene fra det samlede presset i opplæringen gjennom fritak fra vurdering med karakter i sidemål?

I merknader til § 3-22 fra rundskriv Udir-1-2010 står det at den sakkyndige ikke trenger å være fra PP-tjenesten og at hvem som kan være sakkyndig, kan bestemmes lokalt. Mange logopeder har kompetanse på utredning av lese- og skrivevansker. Leger og ansatte i BUP kan også fungere som sakkyndige i forhold til medisinske årsaker, men det må i tilfelle framgå av dokumentasjonen at eleven vil ha problemer med å klare begge målformene.

Elever som ikke har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole har naturlig nok, som regel et meget begrenset grunnlag for å kunne vurderes med karakter i begge målformene. § 3-22 gir også en åpning for fritak fra vurdering med karakter for elever som fylte vilkårene i grunnskolen, men som på grunn av saksbehandlingsfeil likevel ikke fikk fritak i fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål.

§ 3-23. Fritak frå vurdering med karakter i faget kroppsøving i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Elevar som ikkje kan følgje opplæringa i kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagd opplæring så langt dette er mogleg for eleven. Elevar kan få fritak frå vurdering med karakter i faget når den tilrettelagde opplæringa eleven får ikkje kan vurderast med karakter. Avgjerda er eit enkeltvedtak.

Kommentar til § 3-23: Bestemmelsen kan sies å være noe overflødig og i «konflikt» med reglene om spesialundervisning, fordi elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen i kroppsøving i utgangspunktet har rett til spesialundervisning, og dermed burde kunne få fritak fra vurdering med karakter etter § 3-20. I kroppsøving er det tydeligvis anledning til å avvike fra kompetansemålene i faget og legge til rette opplæringen uten sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning.

Den «tilrettelagte opplæringen» som ikke kan vurderes med karakter, gir anledning til fritak fra vurdering med karakter etter enkeltvedtak. Bestemmelsen med mulighet for fritak fra vurdering med karakter for elever som får tilrettelagt opplæring i faget, kan være laget for ikke å komme i konflikt med § 3-20: (…) Elevar i vidaregåande opplæring kan ikkje få fritak frå vurdering med karakter sjølv om dei har individuell opplæringsplan i eit fag. For elever i grunnskolen vil det altså være to muligheter for fritak fra vurdering med karakter i kroppsøving: §§ 3-20 (spesialundervisning) og 3-23 (tilrettelagt opplæring).

§ 3-24. Fritak frå eksamen

Elevar som er fritekne for vurdering med karakter i fag som blir avslutta med eksamen, skal ikkje delta i eksamen i faget.

I grunnskolen kan rektor sjølv etter søknad frå foreldra frita elevar frå eksamen, når det ligg føre tungtvegande grunnar.

Kommentar: Elever som har fritak fra vurdering med karakter i et fag kan etter dette ikke delta på eksamen og få vurdering uten karakter. I Udir-1-2010:42 står det at: Bestemmelsen i § 3-24 første ledd er i seg selv ikke et selvstendig grunnlag for fritak fra eksamen, men er avhengig av at det er gitt fritak fra vurdering med karakter etter en av bestemmelsene i §§ 3-20-3-23.

Når det gjelder § 3-24 annet ledd kan det gis fritak på selvstendig grunnlag for elever som ikke er fritatt fra vurdering med karakter etter §§ 3-20-3-22. I Udir-1-2010 blir det understreket at rektor må være tilbakeholden med å gi fritak fra eksamen.

Konsekvenser av fritak fra vurdering med karakter 

Før det blir gitt fritak fra vurdering med karakter skal foreldrene og eleven orienteres om konsekvensene av et fritak. Det står lite om hvilke konsekvenser fritak fra vurdering med karakter har i regelverket og mange skoleledere strever derfor med å redegjøre for dette, slik de er pliktige til. Vi vil i det følgende prøve å redegjøre for både positive og potensielt negative konsekvenser av fritak fra vurdering med karakter. 

Motivasjon

Karakterer kan være demotiverende for elever som av ulike grunner strever på skolen. I Kunnskapsløftet er det ikke anledning til å gi «pedagogiske karakterer», alle elever skal i utgangspunktet måles i forhold til de samme kompetansemålene og etter kriterier for måloppnåelse. I mange klasser er det bare to karakterer som «gjelder», 5-ere og 6-ere. Fritak fra vurdering med karakter kan være hensiktsmessig for å opprettholde eller gjenvinne motivasjonen for læring hos elever som oppnår svært lave karakterer, eller ikke har mulighet til å nå kompetansemålene i den ordinære opplæringen. Et fritak fra vurdering med karakter kan muliggjøre større oppmerksomhet hos eleven rundt de aspektene ved tilbakemeldinger og vurderinger som virker læringsdrivende. For elever med prestasjonsangst og elever som har utviklet lært hjelpeløshet, kan et fritak fra vurdering med karakter være en lettelse som gjør det enklere å ta fatt på læringsarbeidet.

For elever som har fritak fra vurdering med karakter og arbeider med kompetansemål på et lavere nivå er det lettere å tilpasse prøver og vurderinger til elevens evner og forutsetninger, slik at eleven får vist sin kompetanse. Gjennom å fokusere på vurdering for læring, kan eleven gjenvinne troen på seg selv, slik at det skapes en forbindelse mellom innsats og resultater.

På den annen side kan lav måloppnåelse i noen tilfeller være uttrykk for tilfredsstillende utbytte av opplæringen. En elev kan ha fått karakteren 2 etter å ha fått god oppfølging og ytt maksimal innsats. For noen elever vil det være stigmatiserende å ikke få karakterer, selv om de skulle være lave. Fritak fra vurdering med karakter må derfor ses i sammenheng med elevens motivasjon for skolen.

Føring av vitnemål i grunnskolen

Får fritak fra vurdering med karakter noen konsekvenser for vitnemålet? Ja, det får konsekvenser for hvordan vitnemålet føres. Noen elever og foresatte kan være særlig opptatte av hvordan vitnemålet ser ut. Noen kan for eksempel engste seg for hvordan framtidige arbeidsgivere vil tolke fagmerknader og vitnemålsmerknader.

Eksempler på føring av fritak fra vurdering med karakter fra Udir (2014) Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen i Kunnskapsløftet 2014 : Fagmerknaden «Fritatt fra vurd. med kar.» (kode FAM02) brukes for elever med fritak fra vurdering med karakter i fag og for minoritetsspråklige elever som begynner opplæringen i Norge siste halvdel av et opplæringsår. Fagmerknaden «Fritatt fra vurd. med kar. IOP» brukes for elever med IOP og fritak fra vurdering med karakter i fag (kode FAM44). For elever som er fritatt for eksamen skal vitnemålsmerknaden «Eleven er fritatt fra eksamen» brukes (kode VMM03).

For faglig svake elever kan det være vanskelig å avgjøre hva som er best av fagmerknaden «fritatt fra vurd. med kar.», «ikke vurderingsgrunnlag» eller karakteren 1 eller 2. Her må en ta legge vekt på foreldrene og elevenes syn. Noen elever kan reagere negativt på at de ikke får karakterer som alle de andre elevene i klassen, selv om karakterene skulle være svært lave.

Innsøking til videregående opplæring

Elever med fritak fra vurdering med karakter kan oppnå et høyere karaktersnitt på grunn av at fagene de har fritak i ikke teller med i poengberegningen ved inntaket til videregående opplæring. På denne måten oppnår eleven en konkurransefordel, som sett fra elevens side kan være positivt.

Vær oppmerksom på at konkurransefordelen kan forsvinne med mange fritak fra vurdering med karakter. I forskrift til opplæringslova § 6-26 Søkjarar utan vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga står det: 

For søkjarar som har fullført grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 2-1, men som ikkje har vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng. Inntaket skjer då på individuelt grunnlag ut frå ei vurdering etter skjønn. Søkjaren må ikkje oppfylle vilkåra for å bli teken inn etter § 6-22 til § 6-25.

Fylkeskommunen må sikre at søkjaren sin rett til å bli teken inn til eit av tre valde utdanningsprogram blir oppfylt, jf. opplæringslova § 3-1.

Mange av elevene med omfattende fritak fra vurdering med karakter (som ikke har vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene) vil kunne bli ivaretatt av bestemmelsene om inntak til Vg1 for søkere med fortrinnsrett, samt bestemmelsene om inntak etter poeng og individuell behandling i forskrift til opplæringslova Kapittel 6 Inntak til vidaregåande opplæring .

Konkurransefordelen som oppstår gjennom fritak fra vurdering med karakter kan føre til at elever kommer inn på opplæringstilbud hvor de ikke har forutsetninger til å fullføre og bestå. På denne måten kaster eleven bort et år eller to i videregående opplæring og opplever faglige nederlag.

En annen mulig negativ effekt kan være at elever med fritak fra vurdering med karakter som søker «taktisk» får skoleplass på bekostning av elever som har hatt lave karakterer, men jobbet hardt for å komme inn i videregående opplæring på ønsket skole og utdanningsprogram. De mest taktiske disposisjonene blir kanskje gjort av velfungerende elever med lette lesevansker som søker fritak fra vurdering med karakter i sidemål. 

Når fritak fra vurdering med karakter også omfatter bortvalg av kompetansemål

Fritak fra vurdering med karakter er potensielt mest problematisk for elever som har gjort betydelige bortvalg fra kompetansemål i fagene. Om dette sier Udir-1 2010:6:

(…) Både skoleeieren, skolen og PP-tjenesten må tenke gjennom de rettslige konsekvensene av å velge bort kompetansemål i læreplanen for et fag. Dette gjelder både for grunnskolen og videregående opplæring. Dersom en elev i grunnskolen har hatt bortvalg av kompetansemål, for eksempel i matematikk eller engelsk, kan eleven ha hatt fritak fra vurdering med karakter i grunnskolen og fått et vitnemål for fullført grunnskole. Når hun/han begynner i videregående opplæring, skal hun/han ha vurdering med karakter, og det finnes ingen adgang til å gi fritak fra vurdering med karakter i disse fagene på grunnlag av enkeltvedtaket om spesialundervisning og IOP’en. Dette innebærer at eleven eller lærlingen, for å oppfylle kravene til vitnemål, jf. § 3-42, må få minst karakteren 2 til standpunkt og eksamen. Dersom elevens opplæring i grunnskolen kun har omfattet deler av læreplanen for faget, kan hennes/hans kompetanse i faget være så smal at det ikke er mulig for vedkommende å jobbe med kompetansemålene på Vg1, Vg2 eller Vg3-nivå. Dette kan føre til at eleven enten får karakteren 1 (som er ikke bestått) eller ikke kan følge opplæringen etter læreplanen for faget i videregående opplæring, slik at læreren ikke får noe grunnlag for å fastsette karakter i faget. Dette vil igjen føre til at eleven ikke får vitnemål og ikke kan søke opptak til høyere utdanning etter de ordinære reglene, eller at lærlingen ikke kan få fag-/svennebrev og vitnemål. PP-tjenesten må allerede i grunnskolen tenke gjennom hvilke konsekvenser bortvalg av kompetansemål fra en læreplan for fag kan få for denne eleven i videregående opplæring. Dette vil være en individualisert vurdering hvor det ses på elevens utviklingsmuligheter på lang sikt. PP-tjenesten og skoleeieren må her se på de ulike rettslige konsekvensene av å ”beskjære” en læreplan (velge bort kompetansemål) og å ”høvle” en læreplan (beholde alle kompetansemålene, men lage nye opplæringsmål for eleven som sikter mot en kompetanse på et lavere nivå) (…)

Det er lett å si seg enig i at en ikke skal ta lett på bortvalg av kompetansemål fra læreplanen og at dette ikke må gjøres uten at det er tvingende nødvendig. Satt på spissen kan en likevel påstå at det er bedre og mer læringsfremmende å arbeide med passe utfordrende kompetansemål i fagene, enn å sitte i timene og «skjønne ingenting». Det skal heller ikke underslås at mange elever får spesialundervisning for å arbeide med de ordinære kompetansemålene, og at noen av disse elevene kan ha fritak fra vurdering med karakter.

Utdanningsdirektoratets advarsel om bortvalg av kompetansemål kan sies å være noe overdrevet. Unødvendige og omfattende bortvalg må det advares sterkt mot, men bortvalg av enkelte kompetansemål, kan neppe være skadelig i tilfeller hvor det er hensiktsmessig. Også elever med gode karakterer vil kunne streve med å mestre hele bredden av fagområder og kompetansemål.

Inntak til universiteter og høyskoler

De aller fleste studier er tilgjengelige for elever som har hatt fritak fra vurdering med karakter i grunnskole og videregående opplæring (det er jo svært få muligheter for fritak fra vurdering med karakter i videregående opplæring). Ved inntak til allmennlærerutdanningen kan et fritak fra vurdering med karakter i sidemål vanskeliggjøre inntaket. Det stilles krav om karakteren 3 eller bedre i matematikk og gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk hovedmål, sidemål og muntlig. På vilbli.no står det:

I førskole- og grunnskolelærerutdanning er det i utgangspunktet krav om vurdering i begge målformer i norsk. Søkere som har vært fritatt for opplæring eller vurdering med karakter i sidemål i videregående skole, eller som har utdanning fra utlandet, kan etter søknad gis fritak fra en av målformene. Aktuelt studiested kan gi nærmere informasjon.

Ved inntak til politihøyskolen blir det stilt krav om generell studiekompetanse og en rekke andre krav . Søkeren må ha minst karakteren 3 i norsk hovedmål skriftlig. For elever som har hatt individuell opplæringsplan og bortvalg av kompetansemål i norsk i ungdomsskolen kan det være utfordrende å få 3 eller bedre i norsk skriftlig i videregående. For elever som har hatt tilrettelagt opplæring i kroppsøving i videregående, kan det være vanskelig å tilfredsstille kravene i fysiske tester ved opptaket til politihøyskolen. Det stilles også en rekke medisinske krav ved opptak til politihøyskolen.

Her må de legges til at det også er mulig å komme inn på politihøyskolen på bakgrunn av realkompetanse for søkere som har fylt 25 år og har minst 5 års fulltids relevant yrkeserfaring.

Arbeidsliv

Det stilles ofte krav til at en behersker begge målformer i statlige jobber. Målloven § 6 krever at et brev på nynorsk skal besvares på nynorsk og brev på bokmål skal besvares på bokmål: Statsorgan skal svare på skriv frå private rettssubjekt i den målforma som er nytta i skrivet (…). Elever som har tatt bort kompetansemål i sidemål og fått fritak fra vurdering med karakter kan dermed komme i vanskeligheter med å utføre jobben fordi de ikke behersker begge målformene. De samme vil gjelde for lærere som skal undervise i sidemål.

Det kan også være krav om at jobbsøkere behersker begge målformene i utlysningstekster. En søker som har hatt fritak fra vurdering med karakter i sidemål, kan derfor få problemer med å få jobben, selv om han/hun ellers skulle være godt kvalifisert.

Fritak fra eksamen

Hvilke konsekvenser har fritak fra eksamen etter § 3-24? For elever med fritak fra vurdering med karakter vil fritaket fra eksamen ikke føre til negative konsekvenser for poengberegningen ved inntaket til videregående opplæring.

For elever som får fritak fra eksamen etter 3-24 annet ledd i grunnskolen skal sluttvurderingen som eleven er fritatt fra ikke telles med i poengene til søkeren (jf forskrift til opplæringsloven § 6-21 Utregning av poeng). For elever som av tungtveiende grunner er fritatt fra eksamen kan fritaket med andre ord utgjøre en konkurransefordel ved inntak til videregående opplæring.

En mulig negativ konsekvens for elever med fritak fra eksamen kan være at en går glipp av erfaring med eksamener, som kan være godt å ha i videre utdanning, hvor det ikke er anledning til å gi eksamensfritak.

Avrunding 

Innledningsvis ble det vist til forslag om å la fritak fra vurdering med karakter i fag telle som 0 poeng ved inntak til videregående opplæring. I Kunnskapsløftet er det en helt sentral ide at elevene skal kunne demonstrere sin kompetanse. Å gi elever som ikke kan demonstrere sin kompetanse en konkurransefordel gjennom fritak fra vurdering med karakter, er dermed ikke i tråd med Kunnskapsløftet. Det er likevel en del andre hensyn som myndighetene har valgt å ta, slik som å skåne faglig meget svake elever, elever med psykiske sperrer og minoritetspråklige som på grunn av kort tid i landet ikke har mulighet til å skaffe seg en vurdering med karakter m.fl.

Bestemmelsene åpner samtidig for en del taktiske valg som kan gi enkelte elever en urimelig konkurransefordel i forhold til andre. Det er viktig at skoleledere og PPT veileder foreldre og elever, slik at inntaket til videregående opplæring blir så rettferdig som mulig.

Referanser:

Black, P. og Wiliam, D (1998). Inside the Black Box: Raising Standards Through Classroom Assessment . Online Article. URL: http://www.spd.dcu.ie/site/teaching_today/documents/Raisingstandardsthroughclassroomassessment.pdf Lest 1. mars 2014.

Forskrift til opplæringsloven . Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. § 3-20 - § 3-24. URL: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4 Lest 1.3.2014.

Opplæringslova. URL: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61 Lest 28.2.2014 .

Politihøyskolen (2014). Opptakskrav. URL: http://www.phs.no/no/studietilbud/bachelor/opptakskrav/

Utdanningsdirektoratet (2010). Rundskriv U-dir 1-2010. URL : http://www.udir.no/Upload/Rundskriv/2010/5/Udir_1_2010_Individuell_vurdering_i_grunnskolen_og_videregaende_opplaring.pdf?epslanguage=no Lest 4.3.2014

Utdanningsdirektoratet (2014). Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen i Kunnskapsløftet 2014. URL: http://www.udir.no/Vurdering/Vitnemal-og-kompetansebevis/Artikler_vitnemal/Foring-av-vitnemal-og-kompetansebevis-for-grunnskolen-i-Kunnskapsloftet-2014/2-Merknader/ Lest 10.3.2014 Vilbli.no (2014). Spesielle krav til opptak ved lærerutdanning og helsefagutdanning. URL: http://www.vilbli.no/?Artikkel=018133


Elevsiden DA © 2003-2017 e-post Tlf: 92610698
Org.nr: 985 502 625 Postadresse:Hans Holts vei 18 B, 2006 Løvenstad
Ansvarlige redaktører: Odd Ivar Strandkleiv og Sven Oscar Lindbäck.
Webløsning fra WebSys