Elevsiden

Misoppfatningen om at elever som gjør det godt på evneprøver (intelligenstester) ikke har rett til spesialundervisning

Noen fagfolk har brukt resultater på evnetester som et kritierium i forhold til behov for spesialundervisning. Dette er en misoppfatning om spesialundervisning. Noen elever med gode evner klarer ikke å ta ressursene sine i bruk, og kan dermed ha rett til spesialundervisning.

elevsiden.no mars 2016: Odd Ivar Strandkleiv og Sven Oscar Lindbäck

Det er en tendens til at elever som gjør det godt på evneprøver også gjør det godt på skolen. Omtrent 25 % av variasjonen i skoleprestasjoner kan forklares gjennom elevers prestasjoner på evneprøver (Neisser m.fl. 1996, side 81). Dette betyr at det er mange andre forhold som virker inn på skoleprestasjoner enn resultatet på evneprøver. Noen fagpersoner i PPT har likevel i stor grad vektlagt resultater på evneprøver når det kommer til vurdering av behov for spesialundervisning. Ut i fra det samlede resultatet på WISC (Wechsler Intelligence Scale for Children) eller deler av WISC, eller lignende tester har en ment å kunne si noe om elevens utbytte av den ordinære opplæringen.

Noen PP-rådgivere har også gjennom tolkning av såkalte evneprofiler på WISC ment å kunne avdekke ulike typer lærevansker hos eleven, som igjen har ført til at det har blitt konkludert med behov for spesialundervisning. Ujevne evneprofiler eller profiler, som har fulgt ulike mønstre, har blitt tolket som et tegn på spesifikke lærevansker, og kanskje aktualisert behovet for spesialundervisning.

Tradisjonelt har elever som gjør det rundt middels og over på evneprøver blitt ”friskmeldt” i forhold til læreforutsetninger, og behovet for spesialundervisning for denne elevgruppen har ofte blitt tonet ned. I slike tilfeller har en neglisjert at retten til spesialundervisning er knyttet til utbyttet av opplæringen, ikke til resultatet på evneprøver.

Det finnes elever som gjør det sterkt på evneprøver, som likevel ikke har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Rent statistisk har en liten prosentandel elever meget høy intelligens. Disse elevene kan for eksempel slite med problematferd, sosiale samspillsvansker, lav skolemotivasjon, angst, depresjon, skolevegring m.m. Disse elevene kan ha rett til spesialundervisning i større eller mindre omfang på lik linje med elever som ikke gjør det godt på evneprøver.

Opplæringsloven § 5-3 setter krav til at PPT skal utrede lærevanskene til eleven i den sakkyndige vurderingen. PPT har også tradisjonelt hatt et sterkt fokus på elevens vansker, og disse vanskene har en i stor grad ment å kunne avlese på resultater fra evneprøver. Dette sterke vanskefokuset kan være en årsak til at elever som gjør det godt på evneprøver i noen tilfeller ikke har blitt tilkjent spesialundervisning, selv om de ikke har hatt et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.

Spesialundervisning er tiltenkt elever med særskilte behov. Alle elever har behov for tilpasset opplæring, men noen elever har behov for særskilt tilpasset opplæring i form av spesialundervisning. Retten til spesialundervisning er avgrenset til å gjelde elever som av ulike årsaker sliter på skolen. Retten omfatter ikke elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet. Merknader fra Ot.prp. nr. 46 (1997-98) til § 5-1:

Elevar som har føresetnader for å lære raskare og meir enn gjennomsnittet, har ikkje rettar etter kapittel 5 i lovutkastet. Men særleg evnerike elevar er omfatta av det generelle målet om elevtilpassa opplæring (…) I den grad den ordinære opplæringssituasjonen gir rom for det, må ein derfor også sikre dei særlege føresetnadene og behova til desse elevane.

I denne sammenheng er forutsetninger mer enn det som måles ved ulike evnetester. Forutsetninger kan også omfatte motivasjonelle, situasjonsbetingede, personlige og andre forhold hos eleven og elevens omgivelser som hemmer utbyttet av den ordinære opplæringen. En del elever med gode resultater på evnetester lærer langt saktere og mindre enn gjennomsnittet. Utbyttet av den ordinære opplæringen er ikke tilfredsstillende og de kan dermed ha rett til spesialundervisning, selv om de i utgangspunktet har meget gode evner, som de ikke klarer å ta i bruk.

For elever som lærer raskere og mer enn gjennomsnittet kan det for eksempel være aktuelt å gi tilpasset opplæring med større utfordringer enn for gjengse elever. I Læreplan for Kunnskapsløftet er det også åpnet for at denne kategorien elever kan følge opplæring på et høyere nivå, for eksempel matematikk i ungdomsskolen for barneskoleelever eller videregående opplæring for ungdomsskoleelever. Det er også muligheter for å tilpasse opplæringen gjennom å omdisponere inntil 25 % timene i fag til et annet fag for å styrke den samlede måloppnåelsen (se Udir 2015, rundskriv nr. 1).

Likeverdig opplæring vil si at elevene har noenlunde like muligheter til å nå de målene som er realistisk å sette for dem uavhengig av evner. Elever med svært gode evner kan i noen tilfeller ha et utbytte av den ordinære opplæringen som ikke er tilfredsstillende. Det er altså ikke resultatet på evneprøver, men utbyttet av den ordinære opplæringen som avgjør om en elev har rett til spesialundervisning.


Referanser:

Neisser, U. m.fl. (1996). Intelligence: Knowns and Unknowns. American Psychologist nr. 51, side 77–101.

Opplæringslova (Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa). URL: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61 Lest mars 2016.

Ot.prp. nr. 46 (1997-98) til § 5-1

Utdanningsdirektoratet (2015). Rundskriv nr. 1 2015. Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet. URL: http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Innhold-i-opplaringen/Udir-1-2015-Kunnskapsloftet-fag--og-timefordeling-og-tilbudsstruktur/ Lest mars 2016.


Elevsiden DA © 2003-2017 e-post Tlf: 92610698
Org.nr: 985 502 625 Postadresse:Hans Holts vei 18 B, 2006 Løvenstad
Ansvarlige redaktører: Odd Ivar Strandkleiv og Sven Oscar Lindbäck.
Webløsning fra WebSys