Eksempel på pedagogisk rapport

elevsiden.no har laget et tenkt eksempel på en pedagogisk rapport. Vi håper dette kan være til hjelp for lærere i arbeidet med pedagogiske rapporter. Eksempelet kan også gi elever og foreldre en pekepinn på hva en pedagogisk rapport kan være. Den pedagogiske rapporten skrives på bakgrunn av pedagogisk kartlegging.

elevsiden.no 2003: Sven Oscar Lindäck og Odd Ivar Strandkleiv

Navn: Fridtjof Amundsen
Fødselsdato: 24.12.93
Klasse: 4H
Skole: Raufoss barneskole
Henvisningsgrunn: Matematikkvansker, konsentrasjonsproblemer og visse problemer med lesing og skriving.


Bakgrunnsinformasjon
Forhold av særlig betydning for opplæringen: Fridtjof bor sammen med mor, far og to mindre søsken. Vi har lagt merke til at eleven har noe utydelig uttale. I en konferansetime har mor meddelt at hun selv var meget svak i matematikk da hun gikk på skolen, og at hun i hele skoletiden hadde rettskrivingsvansker.

4H har 25 elever hvorav 6 er tospråklige. Klassen har gjort det gjennomsnittlig på kartleggingsprøver i lesing og skriving. I matematikk ligger klassen som helhet noe under gjennomsnittet for normeringen. Halvårige trivselsundersøkelser tyder på at både læringsmiljøet og det sosiale miljøet i klassen er godt. De aller fleste elevene er relativt selvgående og motiverte for skolen.

Elevens skolehistorie: Fridtjof begynte på Raufoss barneskole våren 2001 etter å ha gått på Aalesund skole de første tre skoleårene. I en periode vegret han seg for å gå på skolen, men dette har ikke vært noe problem på Raufoss. Aalesund skole rapporterte at eleven hadde vært hos logoped i forbindelse med skolestart. Eleven hadde da problemer med språkflyt. Han ble henvist til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) våren 2000 på grunn av at skolen var bekymret for lese- og skriveutviklingen hans. I et tilbakemeldingsmøte etter sakkyndig vurdering (12.10.00) mente PPT at elevens problemer delvis skyldtes at han var født sent på året. PPT mente derfor at skolen måtte vente å se om eleven ville «vokse av seg» problemet. PPT konkluderte med at elevens utbytte av opplæringen var forsvarlig og at det ikke var behov for spesialundervisning. I tiden som fulgte har skolen forsøkt å tilpasse opplæringen innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet.

Raufoss skole oppdaget snart at elevens matematikkunnskaper var svært mangelfulle og at han hadde vansker med rettskriving og det å lese ukjent tekst, særlig engelsk. Sosialt har Fridtjof funnet seg godt til rette på Raufoss skole, men han bærer preg av å komme til kort faglig.

Interesser på skolen: Fridtjof er en liten «forståsegpåer» som liker å utforske omgivelsene. Han synes det er morsomt å diskutere og har flere kunnskaper enn det som er vanlig for alderen innenfor områder som verdensrommet og Vikingtiden. Han er meget ivrig og dyktig i kroppsøving.

Skolens forutsetninger for tilpasset opplæring
Arbeidsmåter: Skolen arrangerer matematikkurs som tar sikte på å hjelpe elevene til å bryte ned læringsaktivitetene i hensiktsmessige steg eller sekvenser og matematikkverksted. Lærerne forsøker videre å sette seg inn i de hindringer eleven møter i læringsarbeidet. Læreren forklarer, modellerer, støtter, veileder og evaluerer aktivitetene i matematikk på en mer detaljert måte enn det som er vanlig. Matematikkopplæringen forløper som en blanding av instruksjon, oppgaveløsning og gjennom matematikkverksted hvor elevene selv får velge oppgaver. I skriveopplæringen tilbyr skolen kurs i prosessorientert skriving. I forbindelse med prosjekter legges det særlig vekt på å inkludere, støtte og tilpasse arbeidet for elever med særlige behov.

Læremidler: Skolen benytter et læreverk i matematikk som er ferdig differensiert etter vanskelighetsgrad (3 ferdighetsnivåer). Skolen har god tilgang på lettlestbøker og forenklede læreverk. PC og Internett brukes aktivt i læringsarbeidet.

Kompetanse: Klasseforstander har tilleggsutdanning i spesialpedagogikk og 10 års erfaring i yrket. Faglæreren i norsk er også erfaren og har de siste årene særlig fordypet seg i prosessorientert skriving.

Lærerdekning: Forrige skoleår hadde trinnet en ekstra lærerressurs og flere assistenter. Lærerressursen er inneværende skoleår redusert til en halv stilling, assistentressursen er uforandret.

Grupper: Skolen har tilpassede grupper både i matematikk, skriving og lesing. Læringsarbeidet i disse gruppene er organisert som 15 ukers kurs.

Leksehjelp: Vi kan tilby to dager med leksehjelp i uka (av 1 ½ time).

Samarbeid skole-hjem:
Vi har et meget godt samarbeid med foreldregruppen. Beskjeder som kommer fra klassestyrer blir fulgt opp av foreldrene. Foreldrene kommer med innspill, som veier tungt i planleggingen av skoledagen.

Elevens ferdigheter, kunnskaper og utviklingsmuligheter (det eleven mestrer)
Språklig: Fridtjof er flink til å snakke og diskutere, men noen ganger virker det som om han må lete etter ordene (selv ganske vanlige ord som han egentlig kan godt). Uttalen er blitt meget god og det er lett å forstå hva han sier. Fridtjof har godt ordforråd og bra begrepsforståelse. Han har vist fin framgang i språkutviklingen.

Faglig (i fag og deler av fag):
I matematikk behersker Fridtjof tallforståelse opp til hundre, addisjon med flersifrede tall og subtraksjon med ensifrede tall. Fridtjof får til mye i matematikktimene dersom han får tilstrekkelig hjelp til å forstå hva oppgaven går ut på og hvordan den kan løses.

Fridtjof behersker nå lydering når han skriver, selv om det ofte blir mange feil i skrivearbeidet. Fridtjof liker godt å lese og han har bra lesehastighet, men en noe begrenset leseforståelse. Han klarer å knytte lyd til bokstav når han skriver, men når ordene blir lange og når det er mange konsonanter etter hverandre blir ofte bokstavrekkefølgen feil. På ikke-lydrette ord skriver eleven hovedsakelig lydrett.

I engelskfaget mestrer eleven selvstendig skriving av noen enkeltord. I forhold til skriving av engelsk tekst mestrer han avskrift. Han har stor glede og utbytte av å se på engelske filmer som «Peter Pan» og «The Jungle Book» og kan gjenfortelle innholdet i disse på norsk. Eleven befinner seg på et elementært nivå i forhold til lesing av engelsk tekst. Han har god uttale på ting han har lært seg utenat, ikke minst engelske sanger.

Innenfor øvrige fag og fagområder ligger Fridtjof på et godt mestringsnivå.

Sosialt: Fridtjof fungerer godt sammen med elevene i klassen. Han er en elev med «glimt i øyet» som er godt likt blant lærere og medelever. Fridtjof er et sosialt midtpunkt blant guttene i klassen. Han er en gutt som «alle» vil være venner med. Fridtjof blir ofte frustrert og oppgitt når han ikke får forventede resultater i læringsarbeidet, men dette går normalt ikke ut over andre enn ham selv. Han kan bli sint og ute av seg dersom noen av jentene, eller gutter fra andre klasser, erter ham, uten at dette er et stort skoleproblem.

Trivsel og motivasjon: Fridtjof trives godt og er motivert for alle fag dersom de ikke involverer for mye skriving eller regning. Han er ivrig og aktiv i prosjektarbeid. Han blir ofte litt usikker og trekker seg unna dersom nye ting skal læres. Dette gjelder ikke i gymnastikk og muntlige fag, hvor han stiller seg mer åpen for utfordringer.

Evne til å jobbe målrettet i ulike skolesammenhenger: Under læringsøkter hvor klassen har mye muntlig aktivitet, ser på et undervisningsprogram på fjernsynet eller leser en bok Fridtjof liker, kan han jobbe målrettet opp til 40 minutter uten støtte. I arbeid med pålagte skriveoppgaver kan han sitte i korte bolker på 2-5 minutter før han må ta seg pauser, eller finner på andre ting. I matematikk må Fridtjof ha utstrakt støtte av en voksen dersom han skal samle seg om oppgavene. I arbeid med selvvalgte læringsaktiviteter viser eleven stor evne og vilje til målrettet problemløsning. Han kan gjennomføre opp mot en dobbeltime med målrettet innsats dersom han får være med på å planlegge arbeidet, i alle fall når aktiviteten ligger innenfor hans interessesfære. Eleven viser evne til å jobbe målrettet i gruppe, dersom han ikke blir bedt om å gjøre ting han ikke mestrer, det vil si utstrakt skrivearbeid. Fridtjof takler som regel overgangssituasjoner og skifte av aktiviteter.

Tiltak som er utprøvd i forkant av henvisningen
Hva er prøvd? Vi har prøvd ut ulike strukturerte tiltak for tilpasset lese- og skriveopplæring. Reading Recovery tar sikte på å hjelpe elever som har sliter med lesing og skriving til å komme seg. En læringsøkt består av: Gjenlesing av en eller flere kjente bøker (korte tekster), gjenlesing av gårsdagens nye bok, bokstavgjenkjenning, orddanning, ordlesing og ordanalyse, skrive en historie med lydanalyse, puslehistorier hvor setninger brytes ned i enkeltdeler og bygges opp igjen og lesing av ny bok.

Eleven har benyttet seg av skolens leksehjelptilbud. Leksehjelpen har foregått med en av klasseforstanderne på trinnet. Dette har muliggjort en forholdsvis grundig oppfølging i leksearbeidet.

I matematikkverkstedet har elevene kunnet velge fritt mellom ulike matematikkaktiviteter med særlig stort innslag av ulike typer spill og problemstillinger knyttet til fagområdene tall og matematikk i dagliglivet.

Hvor lenge? Reading Recovery ble satt inn som tiltak i tredje klasse og varte i femten uker. Eleven har fått leksehjelp to dager per uke det siste skoleåret, og deltatt på Matematikkverksted siden januar 2002.

Hvordan var tiltakene organisert? Tilpasset opplæring har vært organisert gjennom gruppeundervisning, støttelærer og ved hjelp av kurs. Lesekurset Reading Recovery er hovedsakelig et individuelt opplegg. Matematikkurs med matematikkverksted har vært organisert i mindre grupper. Leksehjelpen har hatt en lærer og 10 elever fra 3. til 6. klasse.

Resultat (se for øvrig resultat fra retester under kartleggingsprøver): Erfaringene fra leksehjelpen har ikke vært udelt positive. I perioder har Fridtjof vært sliten og umotivert. Dette kan komme av at summen av skole og lekser blir for stor. Faglig har imidlertid leksehjelpen gitt større muligheter til å forstå og bli sikker på addisjon med to-siffrede tall og etablering av rettskrivningsregler.

Matematikkverkstedet har dessverre ikke ført til økt motivasjon for faget, men eleven har blitt dyktigere på addisjon og tallforståelse.

Reading Recovery kurset har gitt bedrede leseferdigheter, men eleven sliter fortsatt med skriving. Eleven kan nå bruke ordliste på egenhånd dersom han er usikker på om det han har skrevet er rett stavet.

Undersøkelser og vurderinger
Kartleggingsprøver: Matematikk: For å få til en tallfestet beskrivelse av Fridtjofs utbytte av tilpasset opplæring, har han gjennomført kartleggingsprøver i matematikk (M4) i mars 2002. M4 er en kartleggingsprøve som er tenkt å måle matematiske ferdigheter og kunnskaper innenfor de ulike fagområdene i fagplanen: Tall (Deltestene: Talloppfatning, Addisjon, Subtraksjon, Multiplikasjon, Divisjon, Relasjoner, Ligninger og titallsystemet), Rom og form, og Matematikk i dagliglivet. Fridtjof skårer i prøveklasse 1 på prøven som helhet. Det vil si at han er blant de 4% svakeste i sitt alderstrinn på disse oppgavene. Han ligger under kritisk grense på alle deltester bortsett fra deltesten Talloppfatning (se vedlagte resultatside). Retest ble gjennomført i november 2002. Også denne gang skårer Fridtjof tilsvarende prøveklasse 1, men han mestrer nå addisjon i tillegg til talloppfatning.

Inntrykk fra dynamisk eller prosessorientert testing: I forbindelse med retest med M4 undersøkte skolen også hvor mye Fridtjof får til med gradert støtte fra lærer under oppgaveløsning. For prøven som helhet havner han i prøveklasse 3 med gradert støtte. Prosedyrene for oppgaveløsning sitter ikke godt nok til at Fridtjof får tatt dem i bruk uten hjelp og støtte. Han er på vei til å lære seg prosedyrer for løsning av minusstykker. Se for øvrig strategibruk under overskriften logg (nedenfor).

Lesing og skriving: Fridtjof ble testet med Carlstens lese- og skriveprøver for 4. klasse i mars 2002. Eleven leste 140 ord i minuttet på lesetesten, men med hele 40 % feil på ordvalg. Når eleven skal fortelle om det han har lest viser han likevel relativt god forståelse. På Carlsten diktat skrev eleven helt lydrett og med mange feil, slik som utelatelser av vokaler og forvekslinger av b og d, dessuten omkastninger av konsonanter. Resultatet lå over kritisk grense for lesehastighet, men godt under i forhold til leseforståelse. Eleven presterte svakere enn kritisk grense på Carlsten diktat. Det ble nylig gjennomført retest med Carlsten for å se om de iverksatte tiltakene har hatt målbar effekt. Lesehastigheten var tilnærmet uforandret, men eleven gjorde færre feil på leseforståelse (30%). På diktaten gjorde eleven 12 skrivefeil, som er noe over kritisk grense.

Fridtjof har også gjort Læringssenterets Kartlegging av leseferdigheter for 3. klasse, K= kritisk grense: Ord til bilde 21 rette (k=14), Analyse av sammensatte ord 9 rette (k=9), bilde til ord 25 rette (k=15), Setningsforståelse: 17 rette (k=13), Utfyllingsoppgave: 3 rette (k= 2 rette), Forklarende tekst: 6 rette (k= 7 rette). På selvrapporteringen vurderte Fridtjof sin egen innsats som ganske bra. Prestasjonene på de fleste oppgavene ligger rundt kritisk grense. På noen av oppgavene tapte eleven poeng på grunn av høy lesehastighet og unøyaktig ordavkoding.

Logg: Vi har forsøkt å systematisere tilretteleggingen av læringsarbeidet for Fridtjof gjennom loggføring. Loggbok er kontinuerlig ført av lærer på området lesing og skriving og i matematikkfaget. Vi har vurdert effekten av ulike arbeidsmåter. Eleven har deltatt i loggføringen slik at han har fått oversikt og innsikt i sitt eget læringsarbeid. Loggen viser at eleven særlig har profittert på prosessorientert skriving med gradert støtte. Logg fra Reading Recovery viser at eleven nok har gjort framskritt i forhold til lesehastighet, men Fridtjof syntes at opplegget ble for intenst og at han hadde lite kontakt med sine medelever, i denne perioden. Logg fra matematikkverkstedet viser at Fridtjof i stor grad valgte oppgaver som ble for vanskelige for ham. Han ble frustrert og lei seg fordi han ikke mestret de oppgavene som kameratene hans fikk til.

En kort beskrivelse av elevens strategibruk i matematikk: Fridtjof har lært seg enkle prosedyrer i forhold til addisjon, men er usikker i forhold til prosedyrene ved subtraksjon. Eleven viser liten evne til å vurdere om svar er riktige – gjøre overslag. Eleven viser begrenset evne til å skifte ut løsningsstrategier som ikke fungerer, han kan bli noe rigid i forhold til løsningsvalg. Strategibruk i skrivearbeidet: Eleven skriver lydlikt, noen ganger tipper han hvordan ord skal skrives. I det siste har han begynt å slå opp i en ordbok når han er usikker på skrivemåte.

Observasjon: En lærer på klassetrinnet har vært inne og observert samspillet mellom Fridtjof og klasseforstander i læringsarbeidet. Han har lagt merke til at Fridtjof blir stresset når sjansen for å mislykkes med en oppgave vurderes som stor. Det kan virke som om han ikke klarer å tenke helt klart i slike situasjoner. Når Fridtjof ber om hjelp, må han ha hjelp umiddelbart. Han gir opp dersom læreren ikke er parat til å hjelpe ham. Da tar han en tur rundt om i klasserommet for å se om det er noe som skjer. Observasjonen viste at klasseforstander ikke gjør noe stort nummer av at Fridtjof kommer ut av læringsarbeidet. I slike situasjoner pleier klasseforstander å foreslå at de ser på oppgavene en gang til.

Formelle vurderinger: Karakterer kommer først i ungdomsskolen.

Elevens utbytte av opplæringstilbudet
Fag/områder hvor utbyttet av opplæringen er forsvarlig: Eleven fungerer godt sosialt og viser evne til samarbeid og skaperevne. Kunnskapsnivået er forholdsvis høyt og eleven er nysgjerrig, meningssøkende og miljøbevisst. Slik skolen ser det, har Fridtjof et fullt forsvarlig utbytte av opplæringen i fag og emner som ikke innebærer en stor andel skriving og regning. Lesing: Med tilpasset lesestoff synes opplæringen å være forsvarlig dersom Fridtjof får tilstrekkelig støtte og hjelp.

Fag/områder hvor utbyttet av opplæringen ikke er forsvarlig: Fridtjof har ikke et forsvarlig utbytte av den delen av det ordinære opplæringstilbudet som innebærer selvstendig skriving. Fridtjof har ikke, til tross for de tilpasninger som er gjort, et forsvarlig utbytte av det ordinære opplæringstilbudet i matematikk.

Lærernes vurdering av behov for avvik fra læreplanverket
Mål:
Skriving: Etablere elementære skrive/staveferdigheter i løpet av 5. klasse.
Matematikk: Beherske elementære ferdigheter innenfor fagområdene tall, matematikk i dagliglivet og rom og form.


Innhold:
Skriving: Arbeide med å skrive sammenhengende tekst, både for hånd og på data. Lære å stave lydrette ord korrekt gjennom å knytte lyd til bokstav (lydanalyse). Arbeide med å sette skilletegn (punktum) mellom setninger (perioder). For å få plass til denne skrivetreningen vil vi foreslå å velge bort noen av emnene innenfor området kunnskap om språk og kultur i norskfaget, for en periode.

Matematikk: Arbeide systematisk med addisjon og subtraksjon i tallområdet 1-20; både som hoderegning og som oppsatte stykker. Øve på oppgaver som viser sammenhengen mellom matematikken og dagliglivet. Bruke og øke forståelsen for ulike måleredskaper, samt løse oppgaver med kjøp og salg. Arbeide med enkel geometri, areal og volum. Vi mener at en må være forsiktig med å velge bort emner innenfor matematikk i dagliglivet, tall, rom og form, men det vil være nødvendig å prioritere de grunnleggende ferdighetene innenfor addisjon og subtraksjon for en periode.

Arbeidsmåter:
Skriving: Prosessorientert skriving både for hånd og på data.
Matematikk: Regneverksted, leke butikk, arbeide med minikalkulator, spille regnespill, konkretiseringsmateriell, eksperimentering med data og regning.

I forbindelse med prosjekter vil vi forsøke å inkludere Fridtjof, slik at han får brukt både sine sterke sider og de sidene av seg som han for tiden jobber med å styrke.

Dato: 24.11.02

Rapporten er utformet av:

Klasseforstander faglærer i matematikk skolens ressursteam