Elevsiden

Atferd

Elevenes atferd blir ofte viet stor oppmerksomhet i skolen. Det er ikke bare de rent faglige ferdighetene som er målet for opplæringen. Mange skoler jobber mer eller mindre systematisk med å utvikle elevenes sosiale kompetanse. PALS er et program som tar sikte på å redusere mobbing og problematferd.
Sosial kompetanse handler om elevenes evne til å være sammen med andre. Vi kan si at sosial kompetanse består av ferdigheter og holdninger. Det er ikke nok å vite hvordan en skal oppføre seg i lag med andre, en må også ville og faktisk gjøre det. Det er mangelfull sosial kompetanse når elever vet hva som er rett og galt, men likevel velger å gjøre ting som er vondt for andre. Evne og vilje til å ta andres perspektiv, skjønne hvordan andre tenker, er avgjørende sosiale ferdigheter.

Mobbing forekommer dessverre på enhver skole. Mobbing oppstår når noen over tid blir plaget av andre. Mobbere viser problematferd! Dessverre blir mange elever mobbet i skolen av sine medelever eller lærere.

Det har vist seg vanskelig å definere problematferd. Det er ikke et objektivt fenomen, men kulturelt og samfunnsmessig betinget. Ogden (1992:40) bruker denne definisjonen på problematferd: "(…) atferd som ut fra normative betraktninger avviker fra det aksepterte i skolen." Styrken ved denne definisjonen er at den gir rom for at en atferd som betraktes som problematisk på en skole ikke nødvendigvis er problematisk på en annen.

Det kan trekkes et hovedskille mellom innagerende og utagerende problematferd. Den innagerende problematferden gjør naturlig nok minst vesen av seg, men er ikke mindre alvorlig av den grunn. Eleven vil ikke si noe i timene, trekker seg unna i sosiale sammenhenger eller vegrer seg for skolen. Utagerende problematferd viser seg gjennom elever som er aggressive, bråker, plager eller mobber andre. Elevene er urolige, har sinneutbrudd, angriper medelever og lærere, eller gjør hærverk og kommer i stadige konflikter.

Problematferd kan ha mange mulige årsaker og bakgrunnen for atferden er ofte sammensatt. Dette gjør det nødvendig med en grundig og reflektert analyse av elevens situasjon når problematferd oppstår. Forekomsten av problematferd varierer mellom skoler og fra klasse til klasse. Forebyggende tiltak vil redusere problematferden.


Litteratur:
Ogden, T. (1992): Atferdspedagogikk i teori og praksis. Om arbeid med problematferd i skolen. Universitetsforlaget.

Sosial kompetanse

Skolen har tradisjonelt lagt mest vekt på faglige ferdigheter. Men i de senere år har en i økende grad jobbet med å utvikle sosial kompetanse hos elevene, særlig i barneskolen. Læreplanen gir også rom for slik aktivitet. Hva er sosial kompetanse? Hvordan tilegnes sosial kompetanse? Hvordan kan skolen fremme sosial kompetanse hos elevene?
Les mer >>

Mulighetsorientering

I skolesammenheng blir problematferd ofte beskrevet i lite nyanserte vendinger. Lærere og noen ganger foreldre gir fyldige beskrivelser av elever som setter skolen på hodet. Ikke sjelden sier slike beskrivelser mest om de voksnes manglende analyse og forståelse av problematferden. Nøytrale beskrivelser av problematferd, analyse og mulighetsbeskrivelser er mangelvare.
Les mer >>

Barn og mobbing

Har barn den samme forståelsen av mobbing som voksne? Denne artikkelen bygger på en spørreundersøkelse av 156 barn i alderen 10-12 år gjennomført i 1999. Barna fikk skissert forskjellige situasjoner hvor de skulle avgjøre om de syntes handlingene kunne kalles mobbing.
Les mer >>

Klasseromsledelse


Hva er mobbing?

Mobbing er et samfunnsproblem. Mobbing forekommer i de fleste sammenhenger der mennesker møtes: i hjemmet, i barnehagen, på skolen, på jobben og på gamlehjemmet. Det er antatt at så mange som 40-60 nordmenn tar livet sitt hvert år som følge av mobbing. Hva er mobbing? Hva kan gjøres for å hindre mobbing?
Les mer >>

Tiltak ved problematferd

Hvilke tiltak og programmer er best for forebygging og reduksjon av problematferd? Hva kjennetegner skoler som lykkes i arbeidet med problematferd? Hva kan læreren gjøre når det oppstår problematferd i klassen?
Les mer >>

Perspektiver problematferd

Hvordan foreldre, skolen og hjelpeinstanser utenfor skolen ser på problematferd kan få vidtgående konsekvenser for hva slags valg som gjøres for at elever skal få det bedre på skolen. Mange mener medisinske og psykologiske perspektiver har fått en altfor framtredende rolle i forhold til problematferd i skolen. Finnes det alternativer?
Les mer >>

Grunner til å bråke

Skolestartere er så godt som uten unntak forventningsfulle, nysgjerrige og motiverte for læring. Dessverre viser det seg tidlig at noen elever får problemer med å finne seg til rette i skolefellesskapet. De bråker og finner på ting som hemmer læringsarbeidet. Vi skal se på noen mulige årsaker til denne problematferden og på tiltak som kan være aktuelle.
Les mer >>

Problematferd i skolen

Atferd som kan være til problem for eleven og skolemiljøet kan deles inn i ulike kategorier. Noen elever er innesluttet og isolerte, mens andre tar ut sine frustrasjoner slik at det vekker forargelse på skolen. Hvilke typer problematferd har vi?
Les mer >>

Læring av sosiale og emosjonelle kompetanser i klasserommet. Behovet for en sosial læreplan

I Kunnskapsløftet finnes det ingen klart uttrykt sosial læreplan. Likevel finnes det sosiale kompetansemål i en del av fagene, og i den generelle delen av læreplanen er det store forventninger til faglig, sosial og personlig utvikling hos elevene. I denne artikkelen tar vi for oss det viktige arbeidet med læring av sosiale og emosjonelle kompetanser, og hvordan det kan nedfelles i sosiale læreplaner.
Les mer >>

PALS, pedagogikk og pizza

Hvilke konsekvenser får det skoleomfattende programmet PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) for læringsmiljøet og lærerrollen. Er angivelig effektive skoleprogrammer nødvendigvis av det gode? Trenger vi den forhenværende utdanningsminister Djupedals ”pizzapedagogikk?”
Les mer >>


Elevsiden DA © 2003-2017 e-post Tlf: 92610698
Org.nr: 985 502 625 Postadresse:Hans Holts vei 18 B, 2006 Løvenstad
Ansvarlige redaktører: Odd Ivar Strandkleiv og Sven Oscar Lindbäck.
Webløsning fra WebSys