Læring

Læringssituasjonen innebærer en samhandling mellom elev, lærer, lærestoff og arbeidsmetoder. Læring viser seg konkret i en eller annen form for endring hos eleven som en følge av læringsarbeidet. Eleven kan for eksempel forstå noe han ikke forsto før (for eksempel faktakunnskap) eller han kan mestre ferdigheter han ikke har mestret før (for eksempel lesing og skriving). Selv om samfunnet setter krav til hva elevene skal lære gjennom den nasjonale læreplanen, det vil si at det offentlige på en måte definerer hva som skal læres, er det viktig for effektiv læring at eleven er aktiv i læringsarbeidet. Eleven må derfor lære å lære!

For at læring skal kunne være effektiv, må eleven få innsikt i egne læringsprosesser og kunne vurdere egne tilnærminger til læring. Skolen må derfor gi opplæring i ulike læringsstrategier og vise eleven hvordan han kan overvåke og justere egne læringsforsøk. Dette skjer når eleven utøver metakognitiv kontroll .

Lærerne bør justere sin undervisningsstil i forhold til enkeltelevenes læringsstil. En lærer som har en helhetlig (deduktiv) undervisningsstil vil antakelig harmonere dårlig med en elev som har en detaljorientert (induktiv) læringsstil. Læreren bør derfor ha kontroll over et fleksibelt repertoar av undervisningsstiler for å kunne gi elevene tilpasset opplæring.

Det å sette læringen inn i en meningsfylt sammenheng er et viktig pedagogisk prinsipp. Elevene bør derfor lære seg å se på egen læring i flest mulig perspektiver. Effektiv læring innebærer forankring i tidligere læring, personlige erfaringer, personlige ønsker, interesser, motiver og lignende. Under hovedområdet læring har vi vektlagt innføring i ulike studiestrategier, generelle læringsprinsipper og metakognisjon. I tillegg vil vi gi en beskrivelse av og tiltak for elever som har vansker med å lære å lære; det vil si elever med generelle lærevansker.