Studiestrategier

elevsiden.no velger å kalle det som før ofte het studieteknikk, studiestrategier. Vi mener at begrepet «teknikk» kan villede oss til å tro at læring er en mekanisk prosess. Strategibegrepet gir oss derimot en forståelse av læringens dynamiske karakter og poengterer at barn derfor bør læres opp til være aktive og fleksible i forhold til skolens læringsoppgaver. Studiestrategier innebærer med andre ord at elevene lærer å lære.

elevsiden.no 2003: Sven Oscar Lindbäck

Strategisk læring betyr at eleven arbeider bevisst i forhold til det å oppnå et konkret læringsmål. Målet for læreprosessen kan være for eksempel innholdet i læreboka, framgangsmåten i matematikk eller læring av sosiale ferdigheter. Strategisk læring står i kontrast til tilfeldig læring som ofte er usystematisk, tilfeldig og lite målrettet.

Studiestrategier kan defineres som et system av strategisk læring som elevene tar i bruk for å tilegne seg skolens innhold. Effektive studiestrategier gir elevene handlingsrom til bedre å innhente, bearbeide og organisere nytt stoff under læringsprosessen. Forskning har vist oss at effektiv læring har sammenheng med det å mestre ulike strategier for læring. Ofte opplever vi at ulike notatteknikker, som tankekart og tokolonnenotater, understrekning og ulike skjematiseringer (tegning av modeller og lignende), blir presentert som universalløsninger når elever og studenter skal læres å bli strategiske i sitt læringsarbeid. Etter vår mening er dette viktige og nyttige teknikker, men at det er også teknikker som elevene må ha en dypere forståelse av før de blir funksjonelle redskaper i elevens læringsarbeid (hvorfor, når, hvordan og på hvilket lærestoff kan teknikkene brukes?). Effektive studiestrategier innebærer antakelig et komplekst samvirke (interaksjon) mellom strategier, kunnskap, styring (metakognisjon) og motivasjon. Det viktigste er at elevene øver seg opp til å forholde seg aktivt til det de skal lære.

Det er vanlig å skille mellom tre ulike former for studiestrategier (Bråten & Olaussen 1999):

  • Repetisjonsstrategier
  • Elaboreringsstrategier
  • Organiseringsstrategier

 

Repetisjonsstrategier

Repetisjonsstrategier er sentrale når barna bygger opp et lager av basiskunnskap i et fag. Repetisjonsstrategier innebærer ofte et forsøk på overlæring av helt sentrale prinsipper i matematikk, etablering grammatikalske prinsipper og repetisjon av gloser i språkfagene og pugging av sentrale begreper i orienteringsfagene.

Repetisjonsstrategier kan innebære enkle prinsipper for pugg eller drill som:

  • Bruk av ordkort
  • Gjenkalling av lister med nøkkelord
  • Understrekning og repetisjon av viktige passasjer i teksten

Men omfatter også mer avanserte strategier som:

  • Samtale om hovedinnholdet i et tema med de andre barna
  • Skriving av oppsummeringer
  • Skriving av enkle tankekart som ikke er relatert til tidligere kunnskapsstrukturer
  • Styrkenotater, hvor barna kan gjøre rede for hovedinnhold og delinnhold i læringsoppgaven

 

Elaboreringsstrategier

Elaborering betyr det samme som «utbrodering». Et bedre ord på norsk kan kanskje være bearbeidingsstrategier. Bearbeidingsstrategier dreier seg om en dypere bearbeiding av informasjon enn det vi oppnår med repetisjon. Forskning har vist at kvaliteten på læring avhenger av hvor omfattende informasjonen er bearbeidet. Omfattende bearbeiding av ny informasjon letter senere innlæring og styrker sjansene for at elevene skal gjenhente kunnskapen til riktig tid i rett sammenheng (Baddeley 1990). Eleven knytter informasjon til kunnskapsstrukturer som allerede er lært. Samtaler om temaet som læres, skriving av oppsummeringer og styrkenotater er repetisjonsstrategier som markerer en overgang fra repetisjonsstrategier til en dypere prosessering av lærestoffet. Bearbeidelsesstrategier innebærer derfor at informasjon kodes inn i flere ulike sammenhenger (Elaborasjonshypotesen). Det vil si at en må knytte det en lærer til det en allerede har lært.

Elaboreringsstrategier kan innbære:

  • Samtaler om likheter og ulikheter ved læringsoppgaven og stoff som allerede er lært
  • Skriving av oppgaver som konfronterer det nye barna har lært med gammel kunnskap
  • Skriving av tankekart som knytter ny informasjon til gamle kunnskapsstrukturer

 

Organiseringsstrategier

Organiseringsstrategier dreier seg om etablering av handlinger som overfører ny informasjon til langtidsminnet på en mest mulig hensiktsmessig måte. Organiseringsstrategier knytter kunnskap bevisst inn i etablerte kunnskapsstrukturer og fører til en økonomisering av langtidshukommelsen. Det finnes en rekke organiseringsstrategier; her vil vi nevne de fire mest vanlige:

  • Informasjonen kan organiseres i over og underbegreper. Jo flere nettverk en har av velorganiserte over og underbegreper, jo større kapasitet har en til å lære ny informasjon
  • Informasjonen kan assosieres med annen informasjon ved innlæring. Dersom du for eksempel forbinder et årstall i historien med allerede kjente tallkombinasjoner, er det lettere å gjenkalle det siden
  • Informasjonen organiseres i kategorier ved innlæring. Det er lettere å huske temaer i naturfag for eksempel, dersom planter og dyr kategoriseres etter familie ved innlæring
  • Informasjonen kan struktureres inn i, og justere allerede eksisterende kognitive skjema ved innlæring

 

Ulike systematiske opplegg for utvikling strategisk læring hos elever i grunnskolen

Det finnes en rekke kurs som påstår å gjøre elever med dårlige læringsstrategier til mesterlærere i en fei ved å lære dem ulike knep og teknikker. Det er all grunn til å vurdere slike opplegg med sunn skepsis. Læring er en virksomhet som krever god motivasjon og dyp bearbeiding fagstoffet. Elevene kommer dessverre ikke utenom et tålmodig og bevisst læringsarbeid dersom de skal tilegne seg innholdet i opplæringen.

Et fullstendig kurs i det å lære å lære, og som i hovedsak bygger på samme prinsippene som de oppleggene vi har referert til tidligere, kan vi finne hos Santa og Engen (1996). Santa og Engen formidler ingen raske og lettvinte læringsstrategier, men viser hvordan elevene kan bli mer strategiske i sine læringsforsøk gjennom å ta i bruk en rekke velprøvde tilnærminger til læring. Dette kurset baserer seg på prosjektet CRISS (CReating Indepndent through Student-ownwd Strategies) og innholder både teoretisk beskrivelse av ulike kognitive strategier, praktiske tips for læreren og ulike skjema for etablering av kognitive strategier for eleven. Før læreren gir seg i kast med et så omfattende manualstyrt opplegg som CRISS, bør de sette seg grundig inn i teorien som ligger bak teknikkene som prosjektet formidler.

 

Litteratur:

Bråten, I & Olaussen, B.S. (1999). Strategisk Læring. Teori og pedagogisk anvendelse. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo.

Pressley, M. & McCormick C.B. (1995). Advanced educational psychology. HarperCollins, New York.

Santa, C.M & Engen, L. Prosjekt CRISS. Lære å lære. Stiftelsen Dysleksiforskning 1996.