Elevsiden

Sosial kompetanse

Skolen har tradisjonelt lagt mest vekt på faglige ferdigheter. Men i de senere år har en i økende grad jobbet med å utvikle sosial kompetanse hos elevene, særlig i barneskolen. Læreplanen gir også rom for slik aktivitet. Hva er sosial kompetanse? Hvordan tilegnes sosial kompetanse? Hvordan kan skolen fremme sosial kompetanse hos elevene?

elevsiden.no 2003: Odd Ivar Strandkleiv

I selvbestemmelsesteorien (Deci og Ryan 1985) hevdes det at alle mennesker har tre grunnleggende psykologiske behov: Behov for selvbestemmelse, behov for kompetanse og behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. Det forutsettes at:

Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for å få til det sosiale samspillet.
Elever har behov for å bestemme selv hvem de vil være sammen med.
Det er vondt å ikke å få til det sosiale samspillet, og elever kan reagere på tilkortkomming med tilbaketrekking eller overdreven selvhevdelse. Strandkleiv (1999) fant at elever med høy sosial kompetanseoppfatning var betydelig lykkeligere enn elever som oppfattet seg som mindre sosialt kompetente. I de senere år har forskningsmiljøene i økende grad vektlagt emosjonell intelligens (EQ) og sosial intelligens (SQ) som mål på hvordan det vil gå i livet. Dette understreker viktigheten av sosial kompetanse.

Hva er sosial kompetanse?
Sosial kompetanse er et sammensatt begrep. Ogden (2001:196) har forsøkt seg på en definisjon:

Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner: Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, er en forutsetning for sosial mestring, og for å oppnå sosial akseptering eller etablere nære og personlige vennskap.

Det er ikke tilstrekkelig med de rette ferdighetene som kan komme til nytte i en sosial situasjon. Eleven må også ha tro på at hun duger og evne å tolke de signalene som gis i det sosiale miljøet, slik at hun kan vite når ulike ferdigheter kan komme til anvendelse.

Hvordan tilegnes sosial kompetanse?
Sosial kompetanse utvikles først og fremst i "det virkelige liv", gjennom å være sammen med andre. Det er klart at barn blant annet lærer seg sosiale ferdigheter gjennom foreldre og søsken. Foreldrene er gjennom sin væremåte og omgangsform modeller for barnet. Gjennom rollelek gjøres det verdifulle erfaringer i forhold til å ta andres perspektiv, og barnet evner etter hvert å se seg selv utenfra. Sosialt kompetente barn har lært seg regler og normer som gjelder i det sosiale miljøet. Regler og normer som i utgangspunktet følges fordi barnet må, blir etter hvert som den sosiale kompetansen øker tatt inn eller internalisert hos barnet, fordi barnet ser det fornuftige i å følge reglene.

Hvordan kan skolen fremme sosial kompetanse hos elevene?
Mange skoler har dessverre vært mer opptatt av å dempe eller fjerne sosialt uønsket atferd, spesielt den utagerende, enn å heve den sosiale kompetansen hos elevene. Ofte settes det inn assistent eller spesialpedagog for elever som viser problematferd. Dette er voksne som kan komme godt overens med eleven, men noen blir dessverre bare "brannslukkere" eller "løvetemmere". Elever som sliter med manglende sosiale samspillsferdigheter kan i noen tilfeller finne det betryggende med en voksen å forholde seg til. De voksne er mer tolerante og får dessuten betalt for å være sammen med eleven. Det er også vanlig at elever som sliter sosialt finner seg venner som er betydelig yngre, da disse er betydelig lettere å være sammen med. Avstanden i sosiale ferdigheter til de jevnaldrende blir på denne måten dessverre bare større og større.

Det finnes flere tilnærminger til utvikling av sosial kompetanse. Noen er mest opptatt av å trene sosiale ferdigheter. I en spesialpedagogisk sammenheng vil dette ofte si at en voksen spesialpedagog trener sosiale ferdigheter sammen med eleven, eller en gruppe av elever. Treningen kan gå ut på å tolke ansiktsuttrykk, kroppsspråk, det som blir sagt og hva det er lurt å si og gjøre i ulike sosiale situasjoner. Problemet med denne tilnærmingen har vært at de innlærte sosiale ferdighetene i liten grad har latt seg overføre til andre miljøer og situasjoner.

Andre jobber mest med hvordan eleven oppfatter sin sosiale kompetanse. Noen elever vil unngå sosial samhandling fordi de er overopptatt av hva andre vil mene om dem i sosiale situasjoner. De er redde for å dumme seg ut, eller for ikke å bli akseptert av de andre. Frykten for å feile kan føre til at de går glipp av verdifulle sosiale erfaringer. Mer utfordrende elever vil være overdrevent selvhevdende og slik spille seg ut av det sosiale fellesskapet. Det er viktig å bevisstgjøre elevene på slike forhold ved egen sosial kompetanseoppfatning.

Det er ikke nok med ren sosial ferdighetstrening. Kunnskap om sosiale relasjoner, ulike måter å nærme seg andre på, og evne til å sette seg inn i og leve seg inn i andres situasjon, er også viktige forutsetninger for å lykkes i sosial samhandling. Elevene trenger strategier og strategikunnskap for å samhandle effektivt med de andre i skolefellesskapet. Skolen må bidra til at elevene bevisstgjøres om slike tankemessige sider ved sosial kompetanse.

Når skolen skal fremme sosial kompetanse hos elevene bør hele skolen involveres. De voksne og elevene bidrar sammen til å skape det sosiale miljøet der sosial læring foregår. Lærerne bør være verdifulle sosiale rollemodeller for elevene. Voksenpersoner kan bruke konflikter til å vise hvordan de kan løses. I gjennomgang av konflikter kan en spørre seg: Hva skjedde? Er det enighet om hva som var forløpet? Hvilke alternativer var det til handling? Hva kan elevene velge å gjøre neste gang en liknende situasjon oppstår?

Programmer for å heve sosial kompetanse
Selv om den mest verdifulle sosiale læringen foregår i det virkelige liv har det blitt utviklet en rekke skolebaserte programmer som tar sikte på å utvikle elevenes sosiale kompetanse. Steg for steg og KREPS er to av de vanligste programmene for å fremme sosial kompetanse i norsk skole:

Steg for steg har til hensikt å lære elever prososiale ferdigheter og redusere impulsiv og aggressiv atferd. Den overordnede hensikten med programmet bygger på følgende målsettinger: 1. Øke elevers evne til å forstå egne og andres følelser, ta andres perspektiv, vise medfølelse og omtanke for andre. 2. Redusere elevers impulsive og aggressive atferd ved å anvende en metode for problemløsning i sosiale situasjoner, trene på sosiale ferdigheter. 3. Dempe elevenes sinnereaksjon ved å få elevene til å bli oppmerksomme på hva som gjør dem sinte, få dem til å legge merke til hvordan sinne føles, lære dem å bruke teknikker for å dempe sinne.

Programmet er tilpasset med egne pakker for 1. klasse, 2. - 4. klasse og 5. - 7. klasse. Materiell: Lærerveiledning, bilder i A3-format, plakater for problemløsning, video for opplæring av lærere, CD, kopieringsoriginaler for lysark til informasjon, og dukker.

Kjernen i programmet er bilder i A3 format som vises for elevene. I tilknytning til hvert bilde skal det leses en fortelling som følger med programmet. Videre står det spørsmål på baksiden av bildene som stilles til elevene. Det er i tillegg satt opp forslag til svar på elevenes utsagn og vurderinger. I tilknytning til bildene gjennomføres det rollespill eller andre fysiske aktiviteter eller leker. Til rollespillene er det i lærerveiledningen beskrevet et detaljert forslag til gjennomføring. Det finnes egne plakater relatert til problemløsning og kontroll av sinne.

Overføring fra leksjon til praksis framheves som vesentlig i programmet. En håper at dette kan skje ved god planlegging av skoledagen, forsterkning av elevenes atferd og oppsummering på slutten av dagen. Steg for steg kan gjennomføres på bestemte dager til bestemte klokkeslett og slik bli en del av elevenes timeplan. En leksjon tar fra 30 til 45 minutter. Programmet kan både anvendes for hele klasser og for mindre grupper ved at klassen for eksempel deles i to.

Kreativ problemløsning i skolen (KREPS) er beregnet for elever på ungdomsskolen, som viser problematferd. Målsettinger: 1. Lære elever med samhandlingsproblemer det de trenger for å fungere i sosiale sammenhenger. 2. Gi lærere et verktøy som de kan bruke i arbeidet med elever som har behov for å styrke sosial kompetanse.

Elevene styrkes i sosial problemløsning, sosial dyktighet, verdibevissthet, kritisk tenkning, mestring av følelser, kreativ tenkning og selvhevdelse. Elevene skal utvikle evne til å stoppe opp og tenke seg om før de handler, og vurdere konsekvensene av egne handlinger. Metodene er: Strukturerte gruppeaktiviteter, diskusjoner, rollespill, tankeeksperimenter, gåter og problemløsning. Elevene øver seg i sosial problemløsning, konflikthåndtering og mellommenneskelig samvær. KREPS vektlegger både den sosiale kompetansens kunnskapsside og ferdighetsside.

En programmanual beskriver et tematisk inndelt undervisningsopplegg i ni kapitler, med lærerveiledning. Temaene presenteres og gjennomgås i en bestemt rekkefølge. Programmet omfatter 58 leksjoner. Tiltaksprogrammet er ettårig og krever ca 70 undervisningstimer fordelt over skoleåret.

Klassestyrere plukker skjønnsmessig ut aktuelle elever til tiltaket (ingen klare utvalgskriterier). KREPS organiseres som et smågruppetiltak utenfor ordinær klasse/undervisning. En gruppe består av 4-10 elever. Egne instruktører er ansvarlige for praktisk gjennomføring.

Virker programmer som tar sikte på å styrke sosial kompetanse?
Ogden (2001) refererer til at internasjonale studier av tiltakenes effekt gir grunn til betinget optimisme, i alle fall på kort sikt. Mer altomfattende tiltak som også omfatter hjemmet og systemet rundt eleven har trolig større effekt enn mer smalsporede tiltak. Programmer som tar sikte på å styrke elevenes sosiale kompetanse har lett for å bli intellektuelle øvelser med liten overføringsverdi.



Litteratur:
Deci, E. L. og Ryan, R. M. (1985). Intrinsic motivation and self - determination in human behavior. New York: Plenum Press.
Læringssenteret (2002). Veiledning om utvikling av sosial kompetanse i skolen.
Ogden, T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Strandkleiv, O. I. (1999). Subjektivt velvære, indre motivasjon, målorientering, kompetanseoppfatning og klasseromsklima. En empirisk undersøkelse. Hovedoppgave ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.


Elevsiden DA © 2003-2014 e-post Tlf: 92610698
Org.nr: 985 502 625 Postadresse:Hans Holts vei 18 B, 2006 Løvenstad
Ansvarlige redaktører: Odd Ivar Strandkleiv og Sven Oscar Lindbäck.
Webdesign: Tonje Røseth/Websys
Webløsning fra WebSys