Olweus (1992:17) definerer mobbing slik: "En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer". Det finnes andre definisjoner på mobbing. De fleste av disse krever at følgende kjennetegn er tilstede:
- Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom de som mobbes og de som mobber. Et mobbeoffer kan imidlertid mobbe andre elever (ca. 17 % av mobbeofrene). Elever som ofte slåss med hverandre blir ikke mobbet dersom det varierer hvem som tar initiativet til slåssingen.
- Mobbingen må foregå over en viss tid. Over hvor lang tid kan diskuteres, men enkeltepisoder kalles vanligvis ikke mobbing, selv om de er aldri så alvorlige.
- Handlingene må være av en viss alvorlighetsgrad. En kan ta utgangspunkt i hva eleven opplever som alvorlig. Det er klart at lett erting, som eleven ikke plages av, ikke er mobbing.
Ulike typer mobbing
Det er tre hovedformer for mobbing:
- Verbal mobbing (si stygge ting…).
- Fysisk mobbing (slå, sparke…).
- Utestengelse (en elev holdes utenfor…).
Ved alvorlig mobbing, vil flere av disse mobbeformene opptre samtidig.
Forekomst
I en stor undersøkelse foretatt av Olweus på begynnelsen av 80-tallet fant en at ca. 9% av norske elever i alderen 8-15 år ble mobbet. Omtrent 7% av elevene mobbet andre. Gutter både mobber og mobbes mer enn jenter. Forekomsten av mobbing er størst hos de yngste elevene.
Mobbing finnes på alle skoler! Det finnes selvsagt skoler med mer eller mindre mobbing. Men mobbing er dessverre meget vanlig. Det er grunn til å hevde at lærere som sier at mobbing ikke finnes på deres skole tar feil.
Hva kjennetegner mobbere og de som blir mobbet?
Det er få typiske trekk som kjennetegner mobbeofrene. De er ofte tilfeldig utplukket. Måten å kle seg på og utseende spiller liten rolle. Mobbeofrene er imidlertid mindre, svakere, mer engstelige, og har mindre selvtillit en gjennomsnittselevene.
Mobberen er minst like godt likt som gjennomsnittet, har bedre selvtillit og er litt sterkere enn gjennomsnittet, men har et dårligere forhold til foreldrene sine. Dette er gjennomsnittlige tall og det finnes selvsagt unntak både hos mobbere og mobbeofre.
Hva kan gjøres for å hindre mobbing?
Det viktigste er ikke hva man gjør, men at man gjør noe med mobbingen. Ved ikke å gjøre noe, signaliserer man at mobbing er greit. Det er også farlig å bortforklare mobbingen med offerets eventuelle avvikende framferd. Får mobberen tak i dette, vil han tro at det han gjør er greit, mens offeret kan tro at mobbingen er fortjent. Både lærere og foreldre bør snakke med elevene om mobbing, markere avstand fra det, sette elevene inn i hvordan det kan oppleves å bli mobbet, samt snakke om hvordan man kan hjelpe mobbere til å slutte å mobbe.
Olweus har utviklet et antimobbeprogram som norske myndigheter og mange skoler har valgt å satse på. Tiltaket har, som det eneste skolebaserte programmet i Norge dokumentert effekt. Regjeringen har en meget ambisiøs målsetning om å avskaffe mobbing på norske skoler innen utgangen av 2003.
Litteratur:
Olweus, D. (1992): Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi kan gjøre. Oslo: Universitetsforlaget.
Roland, E. (1983): Strategi mot mobbing.
Av Sverre Nordlie
