Grunner til å bråke

Skolestartere er så godt som uten unntak forventningsfulle, nysgjerrige og motiverte for læring. Dessverre viser det seg tidlig at noen elever får problemer med å finne seg til rette i skolefellesskapet. De bråker og finner på ting som hemmer læringsarbeidet. Vi skal se på noen mulige årsaker til denne problematferden og på tiltak som kan være aktuelle.

elevsiden.no 2003: Odd Ivar Strandkleiv

Problembeskrivelse: Kim er 11 år og bor sammen med mor. Han savner far, som han har hatt lite kontakt med etter skillsmissen, for et år siden. Mor har fått seg en ny venn, som Kim ikke liker. Han har ikke kommet langt i lese- og skriveutviklingen og synes i det store og hele at skolen er noe herk. Kim lager en del bråk i klassen, men sånn er han ikke hjemme, sier mor. Vel, noen ganger hender det at han får raserianfall når han ikke får det som han vil, men Kim har alt hva han trenger av leker og klær, selv om de har dårlig råd. Læreren vet ikke hvordan hun skal takle Kim og begynner når sant skal sies å bli mektig lei av alt han finner på. Læreren lurer på hva som feiler gutten. Mor er bekymret fordi Kim knapt leser og fordi han ikke finner seg til rette på skolen.

 

Prestasjonsangst

Frykten for å feile, eller prestasjonsangst, gjør at noen elever beskytter seg selv gjennom å skygge unna utfordrende læringsarbeid. I Kims tilfelle kan leseopplæringen kan ha gått for fort fram. Mange elever blir bedt om å lese før bokstavkunnskapen er god nok for lesing. Det å lage bråk i klassen er effektivt for å rette oppmerksomheten bort fra læringsarbeidet. Kim har en tendens til å legge igjen bøker hjemme eller på skolen, slik at han ikke får gjort arbeidet sitt. Han blir særlig stresset og usikker når han får oppgaver det er stor usikkerhet om han vil klare.

 

For høye krav

Noen elever finner seg ikke til rette på skolen fordi utfordringene synes uoverkommelige i forhold til evner og forutsetninger, som følge av mangel på tilpasset opplæring. På grunn av denne tilkortkommingen vil noen elever bli innesluttet og deprimerte. Andre vil reagere med å bråke og forstyrre opplæringen, slik som Kim. Tilkortkomming gjør noe med eleven, som får konsekvenser for atferden på skolen, ikke minst for selvfølelsen og motivasjonen. De ulike reaksjonsmønstrene på tilkortkomming er høyst forståelige for elever som møter krav og forventninger de ikke er i stand til å innfri. Opplevelsen av mestring er svært viktig for at vi skal være fornøyd med tilværelsen.

 

Ulike kulturer

Noen ganger kan skolekulturen være annerledes enn hjemmekulturen. Forholdet til skolen kan bli vanskelig fordi både språklige og kulturelle forhold avviker fra det Kim er vant til i oppvekstmiljøet. Skolen kan mangle kompetanse og vilje til å ivareta og inkludere elever fra andre kulturer og miljøer enn den skolen selv representerer. På en skole med mange eldre lærere kan det være vanskelig å forstå seg på ulike sider ved barne- og ungdomskulturen.

 

Uheldig rolle

Kim kan ha inntatt, eller fått tildelt en uheldig rolle som klassens bråkmaker. I alle grupper av mennesker spilles det ulike roller: De flinke, de tøffe, de dumme, de bråkete, de snille, den sterkeste, den peneste, den late og hakkekyllingen. Rollene er ikke like attraktive. Noen har hovedroller, andre er statister eller syndebukker. Det kan være vanskelig å bryte ut av rollen det er forventet at en skal spille, og etter hvert blir Kim til og med ganske god i rollen som bråkmaker. For å bryte ut og innta en annen og mer konstruktiv rolle i klassen kreves det mot, innsats og støtte fra omgivelsene.

 

Rasjonelle valg

En kan ikke se bort fra at Kim kan ha valgt å bråke i timene fordi han oppfatter dette som rasjonelt ut fra sin virkelighetsoppfatning. Gjennom å bråke får han en høyere status hos sine klassekamerater enn han ellers ville fått som anonym skoletaper. Kim kan ha valgt å bråke for å beskytte seg selv mot faglige nederlag. For Kim vil dette framstå som rasjonelle valg.

 

Problemer på hjemmebane

Skillsmisse vil som regel utgjøre en stor belastning for barnet. Problematferd på skolen kan være uttrykk for at alt ikke er som det skal være i Kims liv. Tapet av nære voksenpersoner som ofte følger av en skillsmisse kan skape frustrasjon, aggresjon og usikkerhet. Noen barn tar ut denne aggresjonen på skolen. Skillsmisse er særlig problematisk når foreldrene er i strid med hverandre. Når barnet er vitne til dette kan det oppstå en lojalitetskonflikt. Det å skulle flytte og tilpasse seg et nytt miljø vil være en ekstra stressfaktor som mange barn opplever i forbindelse med skillsmisse.

 

Protest

Atferden på skolen kan være en mer eller mindre bevisst protest fra Kims side. Han er frustrert og lei seg fordi far ikke kommer på besøk. Mamma har sagt at far og mor ikke kan leve sammen lenger. Kim lurer på om det kan være hans feil. Han er jo en bråkebøtte, som kan ha fått far til å flytte. Mor vil helst ikke snakke om far. Hun har fått seg en ny venn som Kim sier han aldri vil godta.

 

Motivasjon

Motivasjonen for skolen vil variere fra elev til elev. Kun de færreste synes at det meste på skolen er interessant og gøy. Kim liker bare gym og friminuttene. I gymtimene blir det sjelden bråk. Kim synes at gymlæreren er kul. Tidligere likte han matematikk, men nå har det blitt så vanskelig at det ikke er gøy lenger. Kim synes at klasseforstanderen plukker på alt han sier og gjør. Kim lurer på hvorfor alle i klassen er flinkere enn ham. Heldigvis er han en av de tøffeste guttene i klassen.

 

Sosial kompetanse

Kim har aldri vært spesielt populær, men han har noen venner i nabolaget. Av og til føler han seg utenfor fordi han ikke får være med i leken. Manglende sosial kompetanse kan føre til at han til stadighet havner i konflikter. Det kan oppstå bråk som følge av misforståelser. I det siste har Kim tolket alt i verste mening.

 

Forholdet til klasseforstander

Egenskaper ved læreren vil alltid være viktig, ikke minst for elever som kan være potensielle bråkmakere. Forholdet mellom læreren og Kim er anstrengt. Når hun snakker til ham er det som regel fordi han har gjort eller er i ferd med å gjøre noe galt. Selv om læreren av og til sier hyggelige ting til Kim, føler han at hun egentlig ikke liker ham. Gymlæreren er mye hyggeligere. Av gymlæreren blir Kim sett, lest og forstått. Kim kjenner seg ivaretatt og verdsatt i gymtimene.

Vi har gitt sparsomt med opplysninger om bakgrunnen til Kim. Kim bråker fordi noe er galt, men han kunne like gjerne vært plaget av hodepine og magesmerter, skolevegring eller sosial isolasjon. Det kan være mange årsaker til at elever bråker på skolen, noen av dem har vi vært inne på her. Det er viktig at systemet rundt eleven: Mor, besteforeldre, venner, skolen og nærmiljøet tas i betraktning når en skal analysere problematferden og komme fram til konstruktive tiltak.

 

Noen aktuelle tiltak:

  • Mor jobber med problematikken rundt skillsmissen. Far oppretter jevnlig samvær med sønnen.
  • Skole-hjem samarbeidet intensiveres. Det innføres logg for å bedre kommunikasjonen. Klasseforstander har ukentlige telefonsamtaler med mor.
  • Skolen kartlegger Kims faglige og sosiale ferdigheter.
  • Sosiallærer har samtaler med Kim for å finne ut hvordan han har det og hvordan han oppfatter situasjonen.
  • Klasseforstanderen tar opp problemet i forholdet til Kim i kollegaveiledning på skolen og får nyansert sitt syn på eleven. Hun bestemmer seg for å få en bedre relasjon til Kim. Hun blir oppmerksom på at hun kanskje har stilt for store faglige og sosiale krav.
  • Kim oppmuntres til å delta på fotballaget i nærmiljøet.
  • Opplæringen tilpasses etter resultat fra kartlegging og analyse av situasjonen.
  • Kim får undersøkt syn og hørsel.
  • Dersom tiltakene ikke gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud vil foresatte og skolen vurdere en henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste.