Spesialundervisning under press

eKommentar august 2005: I de siste årene har spesialundervisningen stått under sterkt ideologisk og økonomisk press. Retten til spesialundervisning har blitt foreslått innskrenket og saksbehandlingsrutiner har blitt foreslått forenklet til fordel for en forsterket satsing på tilpasset opplæring for alle. I juni 2005 ble endringer av opplæringsloven tatt opp i Stortinget uten at spesialundervisningen ble rørt. Var det realistisk å fjerne spesialundervisningen?

elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv og Sven Oscar Lindbäck

Bakgrunn

Vi står foran skolereformer med endringer i læreplan og opplæringslov. Den siste reformen har fått navnet Kunnskapsløftet. Den nye læreplanen skal innføres høsten 2006, men et par hundre skoler har allerede begynt å følge den nye planen. Planen skal være tydelig på mål, slik at det ikke er tvil om hva elevene skal kunne.

I forkant av Kunnskapsløftet har spesialundervisningen blitt satt under kraftig press. Lengst gikk Kvalitetsutvalget (NOU 2003:16), som foreslo at retten til spesialundervisning langt på vei skulle opphøre. Spesialundervisningen skulle forbeholdes elever som har krav på individuell plan etter barneverns- og helselovgivningen. I stedet for spesialundervisning skulle det satses på en forsterket tilpasset opplæring for alle. Kvalitetsutvalget anså at det fremste virkemidlet for å realisere tilpasset opplæring for alle var å opprette basisgrupper som til vanlig ikke skulle ha mer enn 12 elever per lærer (kontaktlærer). Meningen var at disse gruppene skulle gjenspeile mangfoldet i elevgruppen. Det ble tatt til orde for å opprette et kvalitetssikringssystem som skulle se til at alle elever fikk en tilpasset opplæring.

I høringsrunden fikk forlaget om å fjerne retten til spesialundervisning kraftig kritikk. Spesialundervisning på grunnlag av barneverns- og helselovgivning kunne medført en fare for økt sykeliggjøring av elevene. Det sterkeste argumentet mot å fjerne retten til spesialundervisning var at det ville innebære en kraftig svekkelse av rettssikkerheten til de mest utsatte elevene. Denne kritikken ble tatt på alvor av Departementet, som i Stortingsmelding 30 slo fast om at retten til spesialundervisning skulle opprettholdes, men de ble presisert at andelen elever med spesialundervisning på sikt skal ned.

I forslag til endringer i opplæringslova ble det gjort framlegg om endringer i saksbehandlingsrutinene for spesialundervisning (Utdannings- og forskningsdepartementet 2004). Det absolutte kravet om at de skal foreligge en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste før vedtak om spesialundervisning ble tatt bort. I stedet hette det at rektor kan gjøre vedtak dersom saken er godt nok opplyst. Den 17. juni 2005 ble opplæringsloven behandlet i Stortinget, men uten at det ble vedtatt endringer i § 5 om spesialundervisning. Det eneste som ble endret var overskriften: § 5 skal nå hete Spesialundervisning i stedet for Spesialundervisning for barn, unge og vaksne.

 

elevsiden.no mener

Forslaget om en forsterket tilpasset opplæring for alle er et godt forslag, men tiden var ikke moden for å fjerne spesialundervisningen. Skolen har ikke nok kompetanse på tilpasset opplæring. Skolen må utvikle et helhetlig syn på tilpasset opplæring (Haug 2004). I dag ser vi en satsing på tilpasset opplæring, men uten at skolen har et avklart forhold til fenomenet. Skolen leter ofte etter den rette metoden eller den rette organiseringsformen. Eksempler på dette kan være skoler som satser på individuelle utviklingsplaner eller læringsstil uten å ta med andre forhold som er viktig for tilpasset opplæring. I arbeidet med tilpasset opplæring må en se på forhold ved skolen som system og forhold i og rundt eleven, slik som: Skolekultur, undervisning, lærerforutsetninger, hjemmekultur, elevforutsetninger, forhold som fremmer læring, vanskegrad og motivasjon (Strandkleiv 2004; Strandkleiv og Lindbäck 2005).

Samfunnet bruker mye penger på spesialundervisning. elevsiden.no mener at denne ressursbruken er nødvendig for å sikre en tilpasset opplæring for de elevene som ikke har eller kan få et forsvarlig utbytte av den ordinære opplæringen. Så lenge skolen ikke har den nødvendige evnen og viljen til å drive tilpasset opplæring for elever med høyst ulike evner og forutsetninger er det nødvendig med lovfestede rettigheter for de mest utsatte elevene. Derfor var det viktig og riktig at retten til spesialundervisning ble videreført. På den annen side er det en fare for at spesialundervisningen brukes til å avlaste den ordinære opplæringen i forhold til alt som er tungt og vanskelig. På denne måten kan spesialundervisningen sies å forpurre en utvikling mot en forsterket tilpasset opplæring innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet.

Å koble spesialundervisning til barneverns- og helselovgivning ville vært en farlig vei. Befring (2004) har beskrevet diagnostiseringsbølgen i norsk skole. Det er all grunn til å frykte at denne utviklingen ville eskalert ytterligere dersom Kvalitetsutvalgets innstilling hadde blitt vedtatt.

En brukerundersøkelse viste at så mange som 20-30 prosent av foreldrene og elevene med spesialundervisning er misfornøyd med det opplæringstilbudet de får på skolen (Grøgaard mfl. 2004). Spesielt misfornøyd er elever med sosiale vansker som får spesialundervisning i segregerte læringsgrupper. Disse elevene ønsket seg en spesialundervisning som bygger på flere organisatoriske prinsipper samtidig. Vi vet også at læringseffekten i segregert spesialundervisning ofte ikke står i forhold til de ressursene som blir satt inn i denne type opplæring (Nordahl og Overland 1998). elevsiden.no mener derfor at skolen må arbeide videre med å utvikle en mer fleksibel organisering av spesialundervisningen. I tillegg må skolen ta inn over seg at god spesialundervisning ikke bare er et spørsmål om organisering og ressurser. Skolen trenger økt kompetanse om hvordan elever med særskilte behov kan bli læringsentusiaster og bli aktører i egne læringsforsøk. God spesialundervisning tar utgangspunkt i den kompetansen elevene sitter inne med, og foregår i området mellom det elevene allerede kan og det de står i tur for å lære.

Spesialundervisningen utsettes også for et sterkt økonomisk press. Vi må passe oss for å få en ”spareskole” hvor elever som koster penger ikke får tilbud om et forsvarlig opplæringstilbud på sine bostedsskoler, men i stedet sendes til spesialskoler. Foreldre til elever med stort behov for spesialundervisning vil ofte måtte kjempe for barnas rettigheter fra år til år. En rekke kommuner har finansieringsmodeller som ikke gjør det lønnsomt å ta imot elever med særlige behov. Det finnes ungdomsskoler som bare gir spesialundervisning i utvalgte fag, som norsk, engelsk og matematikk. Noen rektorer sier at deres skole ikke tilbyr mer enn 10-12 timer spesialundervisning uansett. Dette er en misforstått, uanstendig og sterkt uheldig praksis overfor elever med store spesialpedagogiske behov.

 

Litteratur:

Befring, E. (2004). Skolen for barnas beste. Oppvekst og læring i et pedagogisk perspektiv. Oslo: Det norske samlaget.

Grøgaard , J. B., Hatlevik, I. Markussen, E. (2004). Eleven i fokus? En brukerundersøkelse av norsk spesialundervisning etter enkeltvedtak. Rapport 9, 2004. NIFU/STEP:Oslo. Pdf utgave: URL: http://www.nifustep.no/content/download/6341/46726/file/R-2004-9.pdf

Haug, P. (2004). Om tilpassa opplæring. Skolepsykologi, 4, 2004.

Nordahl, T. og Overland, T. (1998). Idealer og realiteter, evaluering av spesialundervisningen i Oslo kommune, Rapport 20/98 fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

NOU 2003:16. I første rekke. URL: http://odin.dep.no/filarkiv/207780/NOU0303016-TS.pdf

Opplæringslova §5, Spesialundervisning. URL: http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-006.html

St.meld. nr. 30 (2003-04) ”Kultur for læring”. URL: http://odin.dep.no/filarkiv/207625/STM0304030-TS.pdf

Strandkleiv O. I. (2004). TPO-modellen. URL: http://www.elevsiden.no/tilpassetopplaering/1100119987

Strandkleiv, O. I. og Lindbäck, S. O. (2005). Tilpasset opplæring, nå! Oslo: Elevsiden DA

Utdannings- og forskningsdepartementet (2005). Kunnskapsløftet: URL: http://www.kunnskapsloeftet.no/filer/110805lreplanertiltrykking.pdf

Utdannings- og forskningsdepartementet (2004). Høring – Forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven. URL: http://odin.dep.no/ufd/norsk/dok/hoering/paa_hoering/045051-080020/ram001-bn.html