Lærevansker

«(…) Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre (…)», heter det i innledningen til Læreplanverkets  generelle del. Tanken er at skolen skal bidra til å gi barna gode sosiale ferdigheter, hensiktsmessige arbeidsvaner, grunnleggende faglige ferdigheter og god faglig kunnskap slik at de framstår som integrerte mennesker i samfunnet.

elevsiden.no 2003: Sven Oscar Lindbäck

 

Innledning

Ikke alle elever har de evner og forutsetninger som skal til for å nå skolens opplæringsmål fullt ut. L97 legger derfor vekt på individuell tilpasning av innhold og arbeidsmåter i skolen. Elever som, til tross for tilpasset opplæring, ikke har et forsvarlig utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, kan defineres som elever med lærevansker. Definert så bedt som her, er lærevansker et begrep som favner en rekke ulike forhold som kan hindre elever i å tilegne seg skolens innhold. elevsiden.no velger derfor å dele lærevansker inn i tre underbegreper: Generelle lærevansker, sammensatte lærevansker og spesifikke lærevansker (vansker med lesing og skriving, vansker med matematikk). Dette er også den mest vanlige måten å dele inn begrepet lærevansker på i Norge.

 

Hva er generelle lærevansker?

Med generelle lærevansker mener elevsiden.no elever som har så svake læreforutsetninger at de høyst sannsynlig ikke klarer å få et forsvarlig utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Begrepet generelle lærevansker er bare meningsfullt dersom vi kan, på en eller annen måte, måle elevenes læreforutsetninger og sammenligne med hva som er vanlig å kunne på ulike alderstrinn. Generelle evneprøver, eller IQ-tester, anvendes av Pedagogisk-psykologisk tjeneste for å få et bilde av elevenes generelle læreforutsetninger. Dersom en elev har en IQ-skåre som er under 70, konkluderes det ofte med at eleven har generelle lærevansker. Dersom vi antar at læreforutsetningene er normalfordelt i befolkningen, betyr dette at ca. 2.27 % av elevene har generelle lærevansker. Evner i området IQ-70 til IQ-90 betegner vi ofte som elever med svake evner. Dette er elever som bør kunne dra nytte av tilpasset opplæring i skolen dersom de ikke har tilleggsvansker. Elever med generelle lærevansker er ofte det vi kaller psykisk utviklingshemmet eller mentalt retarderte.

Generelle lærevansker viser seg først og fremst gjennom at elevene har et langsomt innlæringstempo. Elevene må derfor bruke mer tid enn det som er vanlig for å lære seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Ofte vil de bruke hele grunnskolen på å lære seg funksjonelle lese- og skriveferdigheter og elementære regneferdigheter. Det er derfor svært viktig at skolen er i stand til å sette realistiske opplæringsmål for denne elevkategorien slik at de ikke opplever kontinuerlige faglige nederlag og påfølgende skolevegring. Lærere og foreldre har en tendens til å forvente en faglig utvikling som er urealistisk hos denne elevgruppen.

 

Læringsstil

Hva kjennetegner læringsstilen til elever med generelle lærevansker ? Elever med generelle lærevansker skiller seg kvalitativt fra andre elever ved at de behandler informasjon (skolens innhold) på en noe annen måte enn andre elever (Pressley og McCormick 1995). Elever med generelle lærevansker har ofte svake språklige evner, de har vansker med å bruke språket som et redskap for å etablere nye kunnskaper og ferdigheter, de har langsomt psykomotorisk tempo, de har redusert kapasitet i arbeidsminnet og de er ofte ute av stand til å regulere egne læringsstrategier (det vil si de har svake metakognitive ferdigheter) Ziegler og Hodapp (1986). Elevene vil ofte være umodne emosjonelt og sosialt og vil derfor også ha vansker med å fungere i en klassesituasjon uten støtte og veiledning av en voksen (lærer).

 

Sammensatte lærevansker

Med sammensatte lærevansker mener elevsiden.no elever som ved siden av generelle lærevansker har tilleggsvansker som sosiale og emosjonelle vansker, oppmerksomhetsvansker (ADHD) og språkvansker.

 

Vanlige problemer og utfordringer

Generelle og sammensatte lærevansker hos elever kan gi en rekke problemer i forhold til å fungere godt i en klassesituasjon: Lærevanskene kan hindre elever i oppfatte og forstå hva de skal gjøre på skolen. Ofte kan det vise seg at elever som lærere karakteriserer som rare, distré, late eller uinteresserte, har en lærevanske som ikke har blitt oppdaget. Elever med lærevansker har ofte store problemer med å tilegne seg grunnleggende faglige ferdigheter; spesielt faller lesing, skriving og matematikk vanskelig for denne elevgruppen. De har ofte dårlige arbeidsrutiner og studiestrategier noe som gjør at de faller ut ved individuelle arbeidsoppgaver. Svake språklige forutsetninger sammen med redusert oppmerksomhet og konsentrasjon, gjør at elevene ofte blir urolige og ukonsentrerte. Manglende forståelse for sosiale sammenhenger kan føre til at elever med lærevansker blir isolerte i skolehverdagen, noe som igjen kan føre til sosiale og emosjonelle vansker som tilleggsproblem.

 

Årsaker

Hva er årsaken til at noen elever har generelle og sammensatte lærevansker? Det nevnes flere mulige årsaker til lærevansker i faglitteraturen (se for eksempel Ziegler og Hodapp 1986 for oversikt), blant annet: Sykdom i svangerskapet, for tidlig fødsel, komplikasjoner under fødsel, feilernæring, nevrologiske tilstander, genetiske forhold og manglende stimulering i førskolealderen.

 

Generelle og sammensatte lærevansker i et kognitivt perspektiv

elevsiden.no ser generelle og sammensatte lærevansker i et kognitivt perspektiv. Med kognitivt perspektiv mener vi at lærevanskene skyldes at en rekke funksjoner, som er nødvendige for læring, ikke fungerer så godt at eleven er i stand til å få et forsvarlig utbytte av ordinær opplæring. På grunn av ofte usystematiske kunnskaper, konkret begrepsoppfatning, sviktende arbeidsminne og svake lærings- og problemløsningsstrategier, begrenses utbyttet av det ordinære opplæringstilbudet. Opplæringen av elever med lærevansker må derfor ta utgangspunkt i elevens tidligere læring og evnenivå og må relateres til elevenes interesse og motivasjon for temaet de jobber med. Elevene må være aktivt deltakende i læreprosessen. Læring skjer som et resultat av både omgivelsenes tilrettelegging og elevenes aktive, medskapende konstruksjon av lærestoffet. Foreldre og lærere vil derfor ha som oppgave å legge forholdene til rette for læring gjennom veiledning og aktiv støtte (Pressley og McCormick 1995). Dette er viktige læringsprinsipper som gjelder alle elever i skolen, men det er spesielt viktig for elever med generelle og sammensatte lærevansker.

 

Litteratur:

Pressley, M. og McCormick C.B. (1995). Advanced educational psychology. Harper Collins, New York.

KUF (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Nasjonalt Læremiddelsenter 1996.

Zigler, E. og Hodapp, R. (1986). Understanding mental retardation. Cambridge: Cambridge University Press.