Elevsiden

Lesing og skriving

I 1997 kom det ny læreplan for grunnskolen, samtidig skulle skolegangen starte det året barna fylte 6 år. Reformen førte til endringer både i innhold, organisering og arbeidsmåter i begynneropplæringen i lesing og skriving. Fra politisk hold, i media og i norske forskningsmiljøer har det etter reform 97 blitt rettet til dels skarp kritikk mot hvordan skolene driver lese- og skriveopplæringen. Dagens elever er dårligere lesere enn gårsdagens, kan vi få inntrykk av dersom vi lytter til disse kritiske røstene. Årsaken til elevenes synkende leseferdigheter knyttes ofte til for mye lekepedagogikk, for lite drill av ferdigheter og for dårlig kunnskap om metoder i leseopplæringen hos lærerne.
Lesing og skriving er de mest sentrale ferdighetene elevene lærer seg på skolen. Svært mye av opplæringen i skolen bygger på at elevene kan tilegne seg kunnskap gjennom å lese og å formidle kunnskapene sine gjennom å skrive. Elever som går ut av skolen med svake lese- og skriveferdigheter, vil oppleve at mulighetene for videre utdanning og arbeid avgrenses eller blokkeres. Svake lese- og skriveferdigheter og dårlig opplæring, rammer derfor den enkelte elev hardt og får således store personlige og samfunnsøkonomiske omkostninger.



På den annen side bidrar samfunnet gjennom sine forventninger om at elevene skal lære seg å lese og skrive allerede i 7-årsalderen til et enormt press på de elevene som stagnerer i lese- og skriveutviklingen. Elever som ikke er klar for lese- og skriveopplæring blir dessverre utsatt for forventninger om å klare det umulige.



For å øke kunnskapene blant foreldre og lærere om hva vi i dag vet om leseprosessen, leseutviklingen, lese- og skrivemetodikk, lese- og skrivemotivasjon og om elever som sliter med å lære seg å lese og skrive (elever med dysleksi), vil elevsiden.no formidle fakta som bygger på anerkjent forskning. Journalister og politikere som debatterer lese- og skriveopplæringen, mangler ofte helt elementær kunnskap om emnet.



Nesten alle elever starter skolegangen med et brennende ønske om å lære seg å lese og skrive. I de første skoleårene er derfor elevene motiverte og læringsvillige i forhold til lese- og skriveaktiviteter. For noen elever vil møtet med lese- og skriveopplæringen føre til nederlag med påfølgende frustrasjon, skamfølelse, angst og skolevegring. elevsiden.no vil forsøke å bidra til at elevene møtes med en pedagogikk som er tilpasset høyst varierende språklige og intellektuelle forutsetninger.



Hva er lesing?

Siden skolen gjennom opplæringen skal legge et grunnlag for utdanning og for livslang læring, samt at den skal støtte opp under et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og gi befolkningen et høyt kompetansenivå(jf. opplæringslovens §1-2), er det ikke merkelig at den nasjonale læreplanen ser på lesing som kanskje den viktigste og mest grunnleggende av basisferdighetene i den opplæringen skolen skal drive. I innledningen til norskplanen i læreplanverket (L97, s111-113), understrekes det derfor sterkt lesingens betydning for identitet, kultur, danning og kommunikasjon. I denne artikkelen vil vi forsøke å gi et riss av hva lesing er, hvordan leseferdighetene utvikler seg og hva skolen bør veklegge i begynneropplæringen i lesing.
Les mer >>

Leseopplæringen

I 2.klasse vil de aller fleste elevene forsøke å lære seg å lese og skrive. Mange lærere (og noen foreldre) er opptatt av hvilke metoder for lese og skriveopplæring som gir de beste resultatene. I tillegg er mange opptatt av hvordan de skal kunne følge med elevenes lese og skriveutvikling slik at de kan hjelpe de elevene som henger etter i lese og skriveutviklingen.
Les mer >>

Leseforståelsen

Lesing har en redskapsfunksjon i skolen. Gode leseferdigheter er helt nødvendige for at elevene skal være i stand til å innhente kunnskap i de ulike skolefagene. Skolen bør derfor konsentrere undervisningen om hvordan elevene kan få et mer fleksibelt apparat av strategier i forhold til å lese for å lære. Strategisk læring i forhold til det å forstå det en leser, er et godt redskap ikke minst for barn med dysleksi. I boken Lære å Lære gir leseforskerne Carol M.Santa og Liv Engen gode råd for hvordan elevenes leseforståelse kan utvikles. Vi skal her gi en kort beskrivelse av Santa og Engens tilnærming til opplæring av økt leseforståelse. For en mer detaljert og praktisk orientert gjennomgang henstiller vi interesserte til å lese boken.
Les mer >>

Dysleksi

Betegnelser som ordblindhet, spesifikke lese- og skrivevansker og dysleksi blir brukt i forbindelse med elever som har vansker med å lære seg lese- og skrivekunsten.
Les mer >>

Dysleksi og skriving

Noen elever stagnerer i skriveutviklingen, selv om de etter hvert lærer seg å lese ganske godt. Problemene med å formulere seg skriftlig, gir ofte elevene en nagende følelse av å mislykkes og en redsel for å bli avslørt som dumme fordi de ikke kan skrive. Disse følelsene kan være svært hemmende i forhold til oppnåelse av sosial og yrkesmessig suksess helt opp til voksen alder. elevsiden.no mener at gjennom bevisst opplæring i såkalt prosessorientert skriving, kan elever med begrenset lese- og skrivekompetanse lære seg funksjonelle skrivestrategier til tross for svake språklige forutsetninger.
Les mer >>

Forebygging

Vi vet at bevissthet om språket som form er en nødvendig forutsetning for lese- og skrivelæringen, og at dyslektikere har spesielle vansker med å inndele ord i enkeltlyder. Det er en vanlig oppfatning i dag at lese- og skriveutviklingen starter lenge før den formelle lese- og skriveopplæringen tar til. Forebygging av lese- og skrivevansker er derfor ikke noe som skjer like forut for lese- og skriveopplæringen, men noe vi som kompetente lesemodeller gjør for å støtte elevenes lese- og skriveforsøk i hele førskole og skolealderen.
Les mer >>

Tiltak dysleksi

Selv om foreldre og lærere ofte har gjort en god innsats i forhold til forebygging av lese- og skrivevansker, er det noen elever som ikke opplever den lese- og skriveutviklingen som de selv, og vi voksne, kunne ha ønsket oss. Elevene viser det vi kan kalle en forsinket lese- og skriveutvikling. elevsiden.no vil skissere to lesemetodiske opplegg, hvor det ene er laget for intensive lesekurs, mens det andre kan fungere godt som del av spesialundervisningen for elever som har særlige behov for lese- og skriveopplæring.
Les mer >>

Råd til foreldre

Visste du at foreldre kan ha stor innflytelse på barnas lese- og skriveutvikling? Forskning har vist at foreldre som har faste lesestunder sammen med barna sine bidrar positivt til barnas lese- og skriveutvikling. Vi har samlet noen konkrete tiltak til hjelp for foreldre. Rådene er å oppfatte som veiledende; husk at tilegnelse av skriftspråket inngår som et ledd i en naturlig språklig samhandling mellom voksne og barn.
Les mer >>

Reading recovery

I de siste 30-40 årene er det blitt lansert en rekke programmer som er tenkt å hjelpe dyslektikere til å etablere bedre lese- og skriveferdigheter. Det mest kjente av disse er kanskje det såkalte Reading recovery. Recovery betyr, direkte oversatt, "å komme seg".

Les mer >>


Elevsiden DA © 2003-2017 e-post Tlf: 92610698
Org.nr: 985 502 625 Postadresse:Hans Holts vei 18 B, 2006 Løvenstad
Ansvarlige redaktører: Odd Ivar Strandkleiv og Sven Oscar Lindbäck.
Webløsning fra WebSys