Indre motivasjon

Dessverre opplever mange elever skolen som kjedelig og full av krav og forventninger i form av prøver, karakterpress, inspeksjoner og stivbente regler. Likevel kan det være interessant og morsomt på skolen. Læreplanen  verdsetter aktive elever som tar initiativ til hva som skal gjøres og finner ut hvordan oppgaver kan løses. Den moderne læreren kan fungere som formidler, veileder og tilrettelegger for elevenes læringsforsøk. Hva er indre motivasjon? Hvordan blir elevene indre motiverte for skolen?

 

Hva er indre motivasjon?

Indre motivasjon oppstår når en handling er fri fra press, fullt ut selvbestemt og kompetansegivende. I slike tilfeller er elevene oppriktig interesserte i det de holder på med og aktiviteten er tilfredstillende i seg selv. Elever som jobber i timene fordi det er moro og interessant, og som gjør leksene fordi de liker det, er indre motiverte. Aktiviteten blir det sentrale, ikke bekymringer rundt hva andre vil mene om hvordan vi presterer, eller hva slags belønning som venter når oppgaven er fullført. Noen ganger går elevene helt opp i aktiviteten og glemmer tid og sted. Utsagn som: «Er timen alt over?», eller: «Kan vi ikke få holde på litt til?» kan være tegn på indre motivasjon.

 

Medfødte psykologiske behov

Vi har tre medfødte psykologiske behov, som er viktige for indre motivasjon: Behovet for selvbestemmelse, behovet for kompetanse og behovet for tilhørighet (Deci og Ryan 1985). Når disse behovene dekkes oppstår indre motivasjon og selvregulerte former for ytre motivasjon. Når behovene ikke blir ivaretatt, vil det over tid gå ut over elevenes personlige utvikling.

Behovet for kompetanse: Vi har et grunnleggende ønske om å utøve og utvikle våre ferdigheter og å takle våre omgivelser. Aktive elever utforsker, lærer av, og tilpasser seg miljøet. Menneskene er i utgangspunktet nysgjerrige og mestringsorienterte gjennom at vi søker utfordringer som gir økt kompetanse. Vi ser det tydelig hos 2-åringer som er i utrettelig kontakt med omgivelsene for å tilegne seg nye ferdigheter. Eksempel: Først strever barnet med å sette sammen puslespillet, den voksne kommenterer og støtter barnets læringsforsøk, deretter følger en tilfredsstillelse av økende mestring. Barnet gjentar den nyinnlærte ferdigheten, men det barnet allerede mestrer byr på få utfordringer. Barnet søker nye og større utfordringer. Denne medfødte trangen til mestre og evnen til å erobre det ukjente er forutsetninger for å nå nye milepæler i utviklingen. En oppgave må være utfordrende for at den skal appellere til kompetansebehovet.

Behovet for selvbestemmelse: Elevene har behov for å bestemme hva de skal gjøre på skolen. Elever som framstår som aktører på skolen oppfatter seg som årsak til sin atferd. Elevene har et behov for å ha kontroll over sin hverdag, til selv å ha vesentlig innflytelse over hva de vil gjøre på skolen. Arbeid med selvbestemte læringsaktiviteter kan skje innenfor de rammer som læreplanen og skolen setter. Også lærernes motivasjon avhenger av at de får spillerom fra skoleledelsen.

Behovet for tilhørighet: Elevene søker sosial trygghet og tilhørighet i sine omgivelser. De søker anerkjennelse i sitt sosiale miljø, samtidig som de å tar vare på sine medmennesker. Behovet kan understøttes av samvær med familie, venner, klassekamerater og andre i omgangskretsen. Samværet må være av en viss kvalitet for at de skal oppleve tilhørighet.

Hvordan blir elevene indre motiverte for skolen?

Det er ikke bare miljøet rundt elevene som er avgjørende for motivasjonen. Egenskaper ved elevene, det vil si hvordan de tolker miljøet, hvilke interesser de har, og hva slags skoleaktiviteter de har anlegg for har også vesentlig betydning. Noen elever er mest opptatt av skolemiljøets kontrollaspekt, mens andre retter oppmerksomheten mot informasjonsaspektet.

 

Miljøets informasjonsaspekt

Tilbakemeldinger fra omgivelsene som er oppgaveorienterte, som sier noe om hva som skal til for å gjøre det bedre, er informative. Informasjonen fra miljøet bruker elevene til å styrke sin kompetanse i arbeidet med selvbestemte læringsaktiviteter. Det sentrale for de indre motiverte elevene er ikke å få ros eller gode karakterer, men informasjon om hva som skal til for å øke kompetansen. Eksempel: Roy i 9. klasse har god fantasi og liker stilskriving. Læreren forteller ham at han er på rett spor i det stilen er spennende og kreativ. Læreren viser eleven hvordan virkemidler som bilder, ironi og understatement kan løfte teksten. En medelev foreslår at Roy legger mer arbeid i å sette leseren på sporet av handlingen allerede i innledningen og at han lager en mer underfundig avrunding. Roy trenger ikke ros eller noen annen form for belønning, han vet at han har gjort et godt stykke arbeid. Selv negativ tilbakemelding kan virke motiverende når den informasjonen som gis sier noe fruktbart om hvordan prestasjonen kan forbedres.

 

Miljøets kontrollaspekt

En tydeliggjøring av kontrollaspektet innebærer at læreren tar i bruk virkemidler som legger press på elevene til å gjøre som forventet. Kontrollorienterte lærere vektlegger blant annet prøver, stivbente regler, tidsfrister, ros, belønning og straff. Det blir viktig å passe på at elevene gjør som forventet. Eksempel: Mange lærere bruker betydelige ressurser til å påse at elevene ikke har på seg skyggelue i timene. Den store tyggegummikrigen i norsk skole er også et eksempel på sterk kontrollorientering. Mange lærere bruker tid på å kontrollere at leksene er gjort, for de kan jo ikke stole på at elevene har gjort dem. Elevene får i liten grad innflytelse over hva som skal foregå i klasserommet, de blir i beste fall ytre motiverte. Elevene er kontrollerte eller ytrestyrte når de ikke kjenner seg som årsak til det de gjør på skolen. Dette skjer for eksempel når elevene gjør en innsats som følge av press fra lærere, foreldre eller medelever.

Ett og samme klasseromsklima kan oppfattes på forskjellige måter. Noen elever er i hovedsak orientert mot det som kan virke kontrollerende i klasserommet, mens andre ser etter muligheten for selvbestemmelse. Læreren må derfor være bevisst på hva slags signaler han sender ut til elevene, om han oppfattes som kontrollerende eller om han støtter elevenes behov for selvbestemmelse og kompetanse. Læringsmiljøet fremmer indre motivasjon og selvregulering når informasjonsaspektet er tydeligere enn kontrollaspektet.

 

Alt er ikke like morsomt

Få eller ingen elever er så heldige at de opplever alle fagene og aktivitetene på skolen som interessante og morsomme. Forskjellige interesser og talenter hos elevene gjør at de foretrekker ulike fag og aktiviteter. For noen elever blir det aldri morsomt med matematikk, men de kan forhåpentligvis se nytten av og viktigheten av å tilegne seg kunnskap i dette faget.

Noen viktige skoleaktiviteter, slik som tilegnelse og praktisering av samfunnets regler og normer er ikke bli morsomme eller interessante i seg selv. Slike ytre motiverte aktiviteter kan være mer eller mindre selvbestemte hos elevene. Gjennom å understøtte behovene for selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet kan skolen bidra til at elevene ser det fornuftige i, og viktigheten av å tilegne seg skolens og samfunnets regler og normer, og dermed bidra positivt i oppdragelsen.

Kunnskap om elevenes motivasjon synes særdeles viktig i all opplæringsvirksomhet. Indrestyrte elever viser selvstendighet, kritisk sans og interesse for læringsarbeidet. De involverer seg dypt i det de lærer og oppnår dermed bedre innsikt, forståelse og resultater enn ytrestyrte elever.

 

Litteratur:

Deci, E. L. og Ryan, R. M. (1985). Intrinsic motivation and self-determination in human behavior. New York: Plenum Press.