Kjøreregler i barneoppdragelsen

Det kan være nyttig å ha et bevisst forhold til barneoppdragelse. På den annen side må oppdragelse aldri bli teknikk, vær naturlig! Det finnes ingen oppskrift eller kokebok på god barneoppdragelse, men elevsiden.no har likevel dristet seg til å formulere noen kjøreregler som kan være til hjelp.

elevsiden.no 2003: Odd Ivar Strandkleiv og Sven Oscar Lindbäck

  • Alle barn er forskjellige i forhold til temperament, personlighet og intellektuelle/språklige forutsetninger. I forholdet mellom barn og voksen er påvirkningen gjensidig. Dette innebærer at ethvert barn må betraktes som unikt.
  • Et positivt forhold mellom foreldre og barn forutsetter gjensidig aksept, respekt og forståelse. Barn vil forsøke, etter beste evne, å samarbeide dersom foreldrene er samarbeidsvillige.
  • Husk at barns reaksjoner er kompetente. Barn har behov for å bli sett, lest og forstått. Vektlegg den usynlige omsorgen: Foreldre som gir usynlig omsorg er følelsesmessig tilgjengelige og har tilstrekkelig nærhet og kontakt med barnet. Ivareta de psykiske behovene til barnet.
  • Si ikke noe til barnet på en måte som du ikke kunne gjort til en voksen.
  • Et «jeg – du forhold» mellom barn og voksen innebærer at barnet betraktes som likeverdig. Bruk ikke belønning og straff for å styre, manipulere eller forandre barnet ditt. En slik oppdragelse vil i så fall føre til en tingliggjøring av barnet. Barn som behandles med respekt, viser respekt for andre.
  • Vis barnet ditt betingelsesløs kjærlighet. Kjærlighet uten vilkår innebærer at du er glad i barnet ditt uavhengig av hva han/hun måtte finne på.
  • Gi barnet ditt passende utfordringer og tilbakemelding på utførelse. Barnet har behov for å vite hva som er bra og hva som kan gjøres for å forbedre prestasjonen.
  • Snakk med barnet ditt om hvordan han/hun har det. Gi følelsesmessig støtte og forståelse.
  • Gi barnet ditt selvbestemmelse og innflytelse i hverdagen. La barnet ditt være «aktør» snarere enn «brikke» i livet sitt. Vi er mest motivert for handlinger vi har igangsatt selv.
  • Du er modell for barnet ditt. Imøtese og bruk eventuelle konflikter til å vise hvordan de kan løses.
  • Når barnet har gjort noe galt: Konsentrer deg om hva barnet har gjort og hva som kunne vært annerledes, framfor å klandre, karakterisere eller straffe.
  • Bruk ikke trusler, spill ikke på samvittighet, skyld eller skam overfor barnet ditt.
  • Grenser: Barnet må oppleve trygghet og forutsigbarhet i samspillet med foreldrene. Bakgrunnen for grensene må kunne forklares. Eksempel: «Jeg er sliten og trenger litt ro, vi kan leke senere gutten min», som alternativ til «Nå må du slutte å mase, jeg orker ikke sånt leven». Sett grenser for deg selv. Respekter barnets grenser.