Elevsiden

Grunnskoleopplæringen

I Norge er det obligatorisk grunnskole for alle elever i skolealder. Elevene har både en opplæringsplikt og en opplæringsrett. Vi skal se på hvilke retningslinjer som gjelder for utsatt og framskutt skolestart. Det er også mulig å søke om å få gå et år ekstra i grunnskolen.
elevsiden.no 2003: Odd Ivar Strandkleiv

Opplæringsplikt
Foreldrene kan ikke uten videre kan holde barna unna grunnskoleopplæring. Opplæringsloven § 2-1 fastsetter:

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring (…).

Plikten til grunnskoleopplæring gjelder i utgangspunktet alle barn i grunnskolealder. I Norge er det relativt få private skoler som foreldrene kan velge som alternativ til den offentlige skolen. Under 2 prosent av elevene går i private grunnskoler (Statistisk Sentralbyrå 2002). Noen foreldre velger å sørge for opplæringen selv, for eksempel i form av hjemmeundervisning. Det er verdt å merke seg at også alternative opplæringstilbud må forholde seg til opplæringsloven.

Opplæringsplikten er ikke absolutt. I utgangspunktet skal grunnskolen vare til eleven har fullført 10. klasse, men i opplæringsloven § 2-1 ligger det en åpning for fritak:

(…) Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det (…).

Sakkyndig vurdering utføres av Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Den sakkyndige vurderingen tar hensyn til både medisinske, pedagogiske og psykologiske faktorer i forhold til elevens opplæringsdyktighet. I praksis er det forholdsvis sjelden at elever i fritas for opplæringsplikten. En del elever holder seg imidlertid borte fra skolen, av ulike årsaker, uten at det foreligger sakkyndig vurdering eller samtykke fra foreldrene til eleven. Brudd på opplæringsplikta kan etter opplæringsloven § 2-1 medføre at foresatte straffes med:

(…) bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale (…).

Framskutt og utsatt skolestart
Det er finnes regler for når barnet skal begynne på skolen. Men i noen tilfeller velger foreldrene å søke om framskutt eller utsatt skolestart. Opplæringsloven § 2-1 fastsetter:

(…) Grunnskoleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år. Dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer, kan kommunen etter sakkunnig vurdering la eit barn ta til på skolen eitt år før når det innan 1. april har fylt 5 år (…).

Det er Pedagogisk-psykologisk tjeneste som gjennomfører sakkyndig vurdering i forhold til utsatt og framskutt skolestart. Vurderingen gjøres blant annet på grunnlag av samtaler med foresatte, observasjoner i barnehagen, oppgaver (modenhetsprøver) med eleven og opplysninger fra barnehagen.

Ved sakkyndig vurdering i forhold til utsatt skolestart er vanlige argumenter: Barnet er lite moden for alderen, er liten av vokster, er født sent på året eller trenger et år til i barnehagen. Enkelte barn kan være utrygge både sosialt og intellektuelt og vil kanskje profittere på å være av de eldre i klassen når de begynner på skolen. For elever som har generelle lærevansker er det trolig lite å hente på utsatt skolestart. Eleven har krav på tilpasset opplæring i skolen uansett intellektuelle forutsetninger.

Momenter som kan være av betydning i forhold til framskutt skolestart kan være at barnet er født tidlig på året (5 år før 1. april), er sosialt moden, er fysisk stor, har sterke intellektuelle forutsetninger og i det hele tatt er klar for å begynne på skolen. Det skal imidlertid mye til før Pedagogisk-psykologisk tjeneste anbefaler at barnet begynner på skolen et år før tiden. Selv om barnet framstår som modent for skolestart fysisk, sosialt og intellektuelt er det viktig å være klar over at dette ikke nødvendigvis henger sammen med skoleprestasjoner 5-10 år framover i tid når det faglige innholdet begynner å bli mer abstrakt og komplisert.

Det er særlig grunn til å advare foreldre mot å være overambisiøse på barnas vegne. Forventningsfulle foreldre legger noen ganger et utidig press på barna. Ofte viser blant annet IQ-tester hos Pedagogisk-psykologisk tjeneste at barna er flinke, men ikke flinke nok til å begynne på skolen et år før tiden. Dette kan være tungt å svelge for noen foreldre.

Å gå et år ekstra
Noen ganger hender det at elever går et år ekstra i grunnskolen. Eleven kan ha gått glipp av skolegang, slik at en ved å gå om igjen tar igjen det tapte. For elever som nettopp har kommet til Norge kan det å gå om igjen i noen tilfeller være en løsning som gjør det mulig å følge den ordinære opplæringen.

Det er få retningslinjer i forhold til det å gå om igjen et skoleår. I merknad til Odelstingsproposisjon nr. 46, 1997-98, heter det imidlertid at:

Ein kommune kan etter søknad velje å la ein elev gå eit år ekstra i grunnskolen dersom det i det enkelte tilfellet verkar formålstjenleg

elevsiden.no mener det er grunn til å være restriktiv i forhold til å sette elever ned et klassetrinn. For elever som sliter på skolen kan et år ekstra fort bli en strafferunde eller virke stemplende og fornedrende. Noen elever kan oppfatte det å gå om igjen som at de blir "dumpet". Dette var vanligere før i tiden.

Litteratur:
Odelstingsproposisjon nr. 46 (1997-98)
Opplæringslova med forskrifter (2001). PEDLEX Norsk Skoleinformasjon.
Statistisk Sentralbyrås (SSB) hjemmeside (2002).


Elevsiden DA © 2003-2017 e-post Tlf: 92610698
Org.nr: 985 502 625 Postadresse:Hans Holts vei 18 B, 2006 Løvenstad
Ansvarlige redaktører: Odd Ivar Strandkleiv og Sven Oscar Lindbäck.
Webløsning fra WebSys