Forklaring til mal for pedagogisk rapport

Nedenfor vil vi forklare hva vi legger i de ulike momentene i pedagogisk rapport. Læreren står selvsagt fritt til å trekke fra eller legge til i sin utfylling av den pedagogiske rapporten, men det er viktig å være samvittighetsfull i kartlegging og rapportskriving for best mulig resultat.

elevsiden.no 2003: Sven Oscar Lindbäck og Odd Ivar Strandkleiv

Bakgrunnsinformasjon

  • Forhold av særlig betydning for opplæringen: Ta med ting du mener vil være av betydning for elevens opplæringssituasjon. Hvordan er miljøet i klassen? Hvordan er det faglige nivået på trinnet og i klassen? Er eleven frisk, går han på medisiner, virker han opplagt, eller er han trett og sliten? Opplysninger fra eleven og foresatte kan også høre hjemme her.
  • Elevens skolehistorie: Hvilke skoler har eleven gått på? Har det vært perioder med høyt fravær som følge av vegring eller sykdom? Har eleven vært i kontakt med hjelpeapparatet? Hvordan har eleven fungert i sin tid på skolen?
  • Interesser på skolen: Hva er eleven spesielt interessert i på skolen? Er han nysgjerrig, fysisk aktiv eller liker han seg best i friminuttene? Hvilke fag og aktiviteter liker eleven?

Elevens ferdigheter, kunnskaper og utviklingsmuligheter (det eleven mestrer)

  • Språklig: Beskriv elevens språklige fungering. Flerspråklige elever: Hvordan fungerer eleven på morsmålet? Er eleven dyktigere på morsmålet enn på norsk? Hvordan er uttalen? Hvordan er ordforrådet og begrepsforståelsen? Hvordan er elevens språklige utvikling?
  • Faglig (i fag og deler av fag): Beskriv elevens ferdigheter, kunnskaper og utviklingsmuligheter innenfor ulike fag og fagområder, hvor det ønskes en vurdering av behov for spesialundervisning. Eks: Matematikk for ungdomstrinnet har følgende inndeling: matematikk i dagliglivet, tall og algebra, geometri og behandling av data. Vær nøye med å beskrive hvordan eleven fungerer innenfor hvert av disse fagområdene. Hva får eleven til med hjelp? Hva klarer eleven uten hjelp? I hvilken grad klarer eleven å utnytte læreren som veileder, formidler og tilrettelegger?
  • Sosialt: Beskriv hva eleven mestrer av sosiale utfordringer. Vurder elevens sosiale kompetanse i forhold opplæringens mål i læreplanens generelle del. Hvordan fungerer eleven sammen med jevnaldrende? Hvordan fungerer eleven sammen med voksne?
  • Trivsel og motivasjon: Trives eleven på skolen? Er trivselen stabil eller varierer den fra dag til dag? Hvordan er elevens motivasjon for læringsarbeidet og de sosiale utfordringene han møter på skolen? Gjør eleven en innsats fordi han liker det eller er det mer av plikt? Hvordan reagerer eleven på faglige og sosiale utfordringer: Trekker han seg unna? Liker han utfordringer?
  • Evne til å jobbe målrettet i ulike skolesammenhenger: Setter eleven seg egne mål for læringsarbeidet? Hvor lenge kan eleven holde på med ulike typer læringsarbeid, slik som: 1. Individuell oppgaveløsning. 2. Selvvalgte læringsaktiviteter. 3. Lærerstyrte læringsaktiviteter? Hvor lenge kan eleven jobbe målrettet sammen med andre i en gruppe? Hvordan mestrer eleven overgangssituasjoner?

Skolens forutsetninger for tilpasset opplæring

  • Arbeidsmåter: Hvilke arbeidsmåter brukes i læringsarbeidet? Eks: Samarbeidslæring, prosjektarbeid, egenarbeid, forelesning, gruppearbeid, arbeidsplaner, veiledning, instruksjon, modellering og forklaring, samtaler i klassen m.m. Beskriv hvor hovedtyngden ligger i forhold til ulike arbeidsmåter. Beskriv hvordan arbeidsmåtene brukes for å tilpasse opplæringen.
  • Læremidler: Beskriv hvilke læremidler skolen har til disposisjon. Eks: Forenklede læreverk, lydbøker, diktafon, pedagogisk programvare, Internett m.m. Beskriv hvordan læremidlene brukes for å tilpasse opplæringen.
  • Kompetanse: Beskriv lærernes utdanning, erfaring og særlige kvalifikasjoner. Er den samlede kompetansen tilstrekkelig til å møte elevenes behov? Beskriv hvordan lærernes kompetanse brukes for å tilpasse opplæringen.
  • Lærerdekning: Er trinnet eller klassen tilstrekkelig forspent med undervisningspersonell i forhold til behovet? Beskriv hvordan undervisningskreftene (inklusive eventuelle assistenter) brukes for å tilpasse opplæringen.
  • · Grupper: Eksisterer det grupper for tilpasset opplæring, alternative grupper og liknende? Beskriv hvordan gruppene brukes for å tilpasse opplæringen.
  • Leksehjelp: Tilbyr skolen leksehjelp? Beskriv hvordan leksehjelpen foregår og i hvilket omfang.
  • Samarbeid skole-hjem: Beskriv kvaliteter ved skole-hjemsamarbeidet. Eks: Skolen er i god dialog med foreldrene. Vi gir hverandre nyttige innspill i forhold til elevens opplæringstilbud. Foreldrene sier fra når det blir for mye eller for vanskelige lekser.

Elevens utbytte av opplæringstilbudet

  • For å vurdere utbyttet av opplæringen må skolen gi en beskrivelse av elevens læring og lærernes undervisning. Hvordan har skolen klart å møte elevens behov, og hvordan har eleven klart å nyttiggjøre seg opplæringen?
  • Fag/områder hvor utbyttet av opplæringen er forsvarlig: Beskriv ulike fag og områder hvor utbyttet av opplæringen er forsvarlig med de tilpasninger som er gjort. Bruk læreplanen når du beskriver dette. Vær konkret!
  • Fag/områder hvor utbyttet av opplæringen ikke er forsvarlig: Beskriv ulike fag og områder hvor utbyttet av opplæringen ikke er forsvarlig til tross for de tilpasninger som er gjort. Bruk læreplanen når du beskriver dette. Vær konkret!

Tiltak som er utprøvd i forkant av henvisningen
·

  • Hva er prøvd? Beskriv tiltakene.
  • Hvor lenge? Angi hvor lenge de ulike tiltakene har vært iverksatt.
  • Hvordan var tiltakene organisert? I klassen, i gruppe, som enetimer, som prosjekt, annet?
  • Resultat? Bidro tiltakene til at elevens opplæringstilbud ble forsvarlig? Hva fungerte? Hva fungerte ikke? Hva ble gjort av endringer i underveis? Hvorfor ble resultatet som det ble? Hvordan var elevens erfaring med tiltakene?

Undersøkelser og vurderinger

  • Kartleggingsprøver: Beskriv både kvalitative og kvantitative resultater. Oppgi poengsummer og se dette i forhold til de normer som finnes. Hvis mulig bør en oppgi resultater fra kartleggingsprøver fra både før og etter tiltak (gjerne den samme prøven).
  • Logg: Oppgi hovedfunn fra logg.
  • Observasjon: Hva ble observert? Hvilke funn ble gjort?
  • Formelle vurderinger: Oppgi elevens karakterer (gjelder fra og med 8. klasse).

Lærernes vurdering av behov for avvik fra læreplanen

  • Mål: Her skal du vurdere hva som er realistiske mål for opplæringen. Forhold deg til læreplanen. Må det settes andre mål for læringsarbeidet enn det som ligger innenfor den ordinære opplæringen?
  • Innhold: Er det nødvendig å velge bort noe fra fagplanen? Må innholdet i opplæringen avvike fra det ordinære?
  • Arbeidsmåter: Noen elever kan ha behov alternative arbeidsmåter for å nå opplæringsmålene. Dette kan for eksempel gjelde ulike programmer og opplegg som ikke brukes i hel klasse. Andre elever vil hovedsakelig benytte seg av bestemte arbeidsmåter, som ikke alltid er de samme som i den ordinære opplæringen.